I uker og måneder har biltrafikken sneglet seg fra Minnesund og nordover langs Mjøsa. Grunnen er at det forberedes et flunkende nytt dobbeltspor for tog, parallelt med ny motorvei, i retning Lillehammer. Det er et av Norges største samferdselsprosjekter.
Men ikke spesielt moderne når det gjelder jernbane, mener Borghild Tenden (V). Hun har spurt statsråd Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) om hun kan garantere at togene her skal kunne kjøre i minst 250km/t, slik Stortinget har vedtatt, og som er absolutt nedre grense for hva som i dag oppfattes som høyhastighetstog.
Det kan Kleppa ikke. Tvert imot.
Samferdselsministeren konstaterer at strekningen er planlagt «med en dimensjonerende hastighet på 200 km/t». Så har man vurdert om den kan tåle også 250km/t, men kommet til at dette kun lar seg gjøre på deler av strekningen.
20 år siden
Kleppa forklarer situasjonen med at planarbeidet ble gjennomført «med utgangspunkt i gjeldende InterCity-strategi».
Aftenposten har sjekket med Jernbaneverket. Her opplyser pressesjef Jan Erik Kregnes at planen ble meislet ut tidlig på 1990-tallet, altså for snart 20 år siden. I ettertid har det vært en tverrpolitisk erkjennelse på Stortinget av at vei og bane i denne perioden ble sultefôret, og at planarbeidet bar preg av dette.
Det var også lenge før man fant grunnlag for å gjøre en dyptpløyende utredning av lyntog i Norge. En utredning som ble startet i fjor, og som skal foreligge i februar 2012.
Utsettelse
Kleppa sier at en revurdering av planene vil føre til at bygging av både jernbane og E6 må utsettes.
- Er det rart at det bygges ny bane i Norge som vil gå halvparten så fort som lyntog som planlegges i andre deler av verden?
- Det er det. Jeg fatter ikke hvordan de tenker, sier Borghild Tenden.
- Dette er ikke å bygge for fremtiden. Det er klatting. Jeg trodde den tiden var forbi, sier hun.
- Er det likevel lurt å si ja til en klar forbedring, her og nå?
- Når man oppgraderer må man tenke langsiktig. Tog her skal jo konkurrere med fly.
Professor Bo-Lennart Nelldal ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm har studert høyhastighetsbaner i Europa og bidro til den svenske utredningen av høyhastighetsbaner. Hans råd til Norge har vært krystallklart: Bygg baner som tåler minst 300km/t, og prioriter det fremfor å utvide dagens jernbanenettverk.
Avslappet utreder
Tom Stillesby, som leder den norske lyntogutredningen, er uenig.
- Jeg ser ikke noe problem i å inkludere en strekning for 200km/t i et høyhastighetsnett. Vi ser jo for oss å bruke flytogstrekningen til Gardermoen, sier han.
- Men flytoget kjører fortere enn 200?
- Den europeiske definisjonen av høyhastighetstog starter på 250km/t. Men det er mer et teknisk definisjonsspørsmål. I Norge må vi lage et eget konsept, ikke bare kopiere det som skjer i mer folkerike land. Vi ser på egne traseer for høyere hastigheter enn 250, også på alternativer med eksisterende nett som tåler 200–250km/t, sier Stillesby.
- Kommunikasjonssjef Svein Horrisland i Jernbaneverket, er dette et eksempel på at planlegging i Norge tar så lang tid at planene er utdatert når de foreligger?
- Det er vanskelig å si. Dette har vært en omfattende prosess, der også Miljøverndepartementet har vært inne i bildet. Vi risikerer alltid å få nye retningslinjer etter at planer foreligger.
Jernbaneverket opplyser at de aktuelle planene ble endelig vedtatt så sent som våren 2009.
De første arbeidene til utbyggingen av dobbeltsporet jernbane og firefelts E6 mellom Minnesund og Espa startet i 2010. Her er Dorr bru, hvor Dovrebanen og E6 krysser hverandre nord for Minnesundbrua.
