Alkoholisme er 71 prosent arvelig

- Det at 71 prosent av årsakene til at personer i den generelle befolkningen blir alkoholavhengige er genetiske, er høyere enn vi hadde forventet. Bare 29 prosent er miljø, sier Eivind Ystrøm som er forsker ved divisjon for psykisk helse på Folkehelseinstituttet.

- Jeg synes funnene i studien er veldig interessante. De griper også veldig inn i mitt eget liv, de gir meg et nytt blikk og muligheten til å tenke i litt andre baner, sier Paal-André Grinderud.

Grinderud er kjent som den som ga barn som vokser opp med alkoholproblemer i familien et ansikt. Grinderud sto frem og fortalte sin historie tidlig på 90-tallet. Han har siden den gang holdt foredrag for over 300.000 mennesker i Norge og utlandet. Han har også startet Wandasenteret, oppkalt etter hans mor Wanda, hvor barn og unge har kunnet komme når hverdagen hjemme er blitt for tøff.

Han er selv tvilling. Han og tvillingsøsteren Mette vokste opp i det samme hjemmet. Moren deres var alkoholiker, det var også morfaren og mormoren.

Selv om det var Paal som var den som var mest hjemme med moren og dermed mest utsatt, var det likevel søsteren av de to som ble alkoholiker.

Alkoholprisene bør stige like mye som folks inntekt. Eivind Ystrøm, forsker ved Folkehelseinstituttet

Med stor sikkerhet

Ystrøm har sammen med andre norske og amerikanske forskere, i et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Virginia Commonwealth University i USA, nylig fullført studien som viser denne høye prosenten av arvelighet. Tidligere studier har vist at alkoholavhengighet er rundt 50 prosent arvelig.

- Det er en banebrytende studie fordi man aldri før har kunnet vise arvbarheten knyttet til alkoholisme med så stor sikkerhet. Målingsunøyaktighetene er minimert blant annet fordi vi overfor utvalget har foretatt to livstidsintervjuer med ett års mellomrom, sier han.

Utvalget er eneggede og toeggede mannlige tvillinger fra Virginia i USA.

Ystrøm forklarer at tvillinger er brukt fordi det gjør studien mer robust når det gjelder å si hva som er arv og hva som er miljø.

Det er en lettelse å vite at det er noe annet, det er ikke bare den sosiale arven, men genetikk. Jeg har hatt flaks. Paal-André Grinderud

Kan senke skuldrene

- Folk har alltid spurt, hvorfor drikker søsteren til Paal, men ikke Paal? Gjennom livet har jeg vært redd for at én dag ville jeg klappe sammen og gripe til flasken selv. Det er en lettelse å vite at det er noe annet, det er ikke bare den sosiale arven, men genetikk. Jeg har hatt flaks. Toeggede tvillinger er like, men også forskjellige. Jeg tror at hadde vi vært eneggede så ville jeg også vært alkoholiker, sier Grinderud.

- Nå falt brikkene på plass. Jeg har aldri våget å tenke det genetiske. Det er en lettelse å vite at det er noe annet, det er ikke bare den sosiale arven, men genetikk. Det er også en fantastisk nyhet i gåsetegn fordi det betyr at jeg kan senke skuldrene. Min søster har antagelig arvet en genetisk sykdom. Jeg har før første gang erkjent at det er derfor jeg ikke har klart å hjelpe henne i alle disse årene, legger han til.

- Sårbare bør være bevisste

Eivind Ystrøm FOTO: FHI

- Hva bør en person som vet at den er genetisk sårbar for å bli alkoholiker gjøre?

-Det å ha en førstegradsslektning, det vil en forelder eller søsken, som har et alkoholproblem, er en risikofaktor - det er ikke til å stikke under stol. Har både far og mor et alkoholproblem, er risikoen enda større. Men hver gang det skapes et nytt individ, får det halvparten av genene fra hver av foreldrene.

Han utdyper: Det er litt som terningkast, det er mange gener involvert. Det er mulig at to personer på 1,60 får et barn på 1,80, men det skjer oftere at to foreldre på 1,80 også får et barn på 1.80.

- Så dersom man er genetisk disponert bør man kanskje ha et mer bevisst forhold til sitt eget alkoholkonsum, og stille seg spørsmålet om man er den som alltid blir fullest på fest og ofte ikke klarer å stoppe å drikke. Det å utvise forsiktighet er aldri noen skadelig forebygging, mener Ystrøm.

Når det viser seg at arvbarheten er så høy som dette, er det i alle fall ikke tilfeldig hvem som får sykdommen alkoholisme. Samfunnet bør ta ansvar. Eivind Ystrøm, forsker ved Folkehelseinstituttet

- Samfunnet må beskytte

Forskeren mener samfunnet må gjøre enda mer med tilgjengeligheten for å beskytte de sårbare.

- Tilgjengelighet og sosial aksept kan påvirke og moderere om genene kommer til uttrykk. Det mest konkrete eksempelet er Føllings sykdom. Der er det ett gen som gjør at personen blir syk og dør, men diett gjør at personen holder seg frisk. Her modererer miljøet den genetiske sårbarheten, sier Ystrøm.

Han mener eksempelet på sett og vis kan overføres til arverligheten ved alkoholisme.

- Klarer man å forhindre at den genetiske sårbarheten kommer til uttrykk, kan det redusere forekomsten. Samtidig er det ikke gitt at forekomsten synker, fordi andre årsaksfaktorer kan komme til. Det er man ikke gardert mot, sier han.

Sårbarhet hele livet

Forskeren peker på at denne genetiske sårbarheten er vedvarende for hele livet. Derfor kan ikke tiltak i ungdommen beskytte en for resten av livet.

- I den amerikanske modellen er det høy aldersgrense for å nyte alkohol, men er man kommet over den alderen er alkohol lett tilgjengelig. Slik sett passer den nordiske modellen bedre, hvor vi har vinmonopol som regulerer tilgjengeligheten, du får ikke tak i en flaske vodka på bensinstasjonen. Dessuten er det relativt høye priser på alkohol, sier Ystrøm.

- Men igjen, det er likevel rom for forbedringer. Alkoholkonsumet går stadig opp i Norge, da er det forventet at alkoholavhengigheten også går opp. Alkoholprisene burde stige like mye som folks inntekt.

- Er det et ansvar som nærmest bør skyves fra enkeltindividet til storsamfunnet?

- Det er et vanskelig spørsmål for enhver er ansvarlig for sitt eget alkoholkonsum. Men når det viser seg at arvbarheten er så høy som dette, er det i alle fall ikke tilfeldig hvem som får sykdommen alkoholisme, samfunnet bør ta ansvar. Det er litt som to personer som spiser stekt mat hver dag, den ene er genetisk tilbøyelig til å få magekreft og får det, den andre ikke. Man kan ikke skylde på genene alene på den måten, men det hjelper heller ikke å rette en moralsk pekefinger, sier Ystrøm.

Noe av den genetiske arven går på at man arver hvordan alkoholmolekyler brytes ned i kroppen, mens en noe større andel går på generelt avhengighet og psykisk helse.

Jeg har før første gang klart å erkjenne at det er derfor jeg ikke har klart å hjelpe min søster i alle disse årene. Paal-André Grinderud

Interessant for klinikere

Dette er det eneste barnebildet Paal-André Grinderud har av seg selv sammen med søsteren, Mette. FOT0: PRIVAT

- Enkelte får stadig tilbakefall selv om de bytter miljø og venner, og en skulle tro det fungerte. Alle individer er forskjellige, men for mange er denne sykdommen dypt relatert til biologi.

- Man skal aldri gi opp noen, men hvis en pasient som har mange tilbakefall har mange førstegradsslektninger som også har ruslidelse, kan det være informasjon som er nyttig, sier han.

Gi omsorg, ikke mer behandling

Grinderud har en noe annen innfallsvinkel på akkurat dette. Han tror det er viktig at behandlingsapparatet innimellom tør tenke at det er noen som man ikke får gjort noe med.

- Det er mennesker som får behandling i flere år, men hvor det ikke hjelper. Jeg håper studien vil få myndighetene og behandlingsapparatet til å erkjenne at for enkelte gjelder det å gi dem menneskeverd, omsorg og hjelp slik at de kan få det beste ut av livet sitt, uten å gi behandling, sier Grinderud.

- Nå klarer jeg å elske søsteren min på en annen måte, ikke med sinne, men med vennlighet, sier han.