Arkene er forlengst avleggs. Når en elev i videregående skal levere inn en oppgave til læreren – eller holde et foredrag – sendes det enten på mail, skrives inn på skolenettstedet It’s learning, direkte inn på Utdanningsdirektoratets sider – eller bringes til skolen på en minnepinne som settes i en PC.

Nesten alle prøver, eksamener og innleveringer i videregående skole skjer elektronisk. Dette åpner for nye utfordringer for lærere og IT-ansvarlige, fordi det bl.a. er mye lettere å jukse enn før - ikke minst for teknisk interesserte.

- Jeg har jukset med både prøver og innleveringer, alltid ved hjelp av tekniske hjelpemidler, forteller en elev i videregående skole som deler juksemetodene med Aftenpostens lesere. Han vil være anonym, og Aftenposten har derfor valgt å kalle ham «Thomas».

- På ungdomsskolen fant vi raskt ut at den tentamenen de ga oss, var fjorårets eksamen, og de oppgavene fant vi på Utdanningsdirektoratets hjemmeside, forklarer han og opplyser at siden man hadde lov til å ha med hjelpemidler, skrev han ned svarene og tok dem med på prøven.

Wikipedia på PC-en

På mange prøver og eksamener i den videregående skole er alle hjelpemidler – bortsett fra å ha tilgang til Internett – tillatt. Man kan ha med bøker og notater og PC som man på forhånd kan laste ned faktaartikler på.

«Thomas» har vært litt mer kreativ enn de fleste. Han har lastet ned hele Wikipedia på PC-en, noe han tror noen vil mene bør være ulovlig.

Vi gjengir flere av metodene han avslører i en egen undersak. Noen av dem er mer avanserte enn de elever flest benytter. Etter at han selv og medsammensvorne ble tatt for hacking, sier han at han har sluttet å jukse.

- Å laste ned hele Wikipedia er litt av en jobb, men har man kapasitet på PC-en, er vel det greit, sier Siv Lindstrøm, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet. Hun sammenligner det som å ha med seg en bok på eksamen, og i enkelte fag er det tillatt.

- Vi snakker vel heller om et leksikon?

- Ja, man kan for så vidt ha med det og, sier hun og påpeker at en fem timers skriftlig eksamen ikke lenger dreier seg om å gjengi fakta, men å drøfte problemstillinger og å vise avansert kompetanse. Da er ikke alltid juks for å innhente informasjon til særlig nytte.

Hun påpeker at å være på nett når nettet stenges, å bruke kalkulator når det ikke er tillatt og å bruke oversettelsesprogram i språkfag, ikke er tillatt.

Nye metoder

- Den digitale verdenen gir andre muligheter enn tidligere, sier Lindstrøm. Hun presiserer at det er ulike regler og ulikt ansvar avhengig av om man snakker om lokale prøver eller sentral eksamen. Utdanningsdirektoratet har ansvaret for det siste.

- Juks på eksamen skal primært oppdages i eksamenslokalet. Det er et lokalt ansvar, sier hun. Hun forteller at PC-er før eksamen i språkfag kan sjekkes for å avsløre eventuelle oversettelsesprogram. Har ikke skolen kapasitet til det, bør eksamen skje ved hjelp av penn og papir, sier hun.

- Men er det ikke mange pensjonister som er eksamensvakt. Ser de forskjell på om noen bruker noe som er tillatt på PC-en og det som er ulovlig?

- Vi vet at mange er opptatt av å rekruttere yngre vakter, sier hun og forteller at det er ekstra kursing av eksamensvaktene. Noen steder har vaktene ifølge henne en monitor der de kan følge med på elevenes skjermer.

Jukselisten til «Thomas»

Oversettelsesprogrammer:

Det finnes en rekke oversettelsesprogrammer. Ett av dem er programmet Nyno, som oversetter fra bokmål til nynorsk.

- Jeg har ikke brukt det, men andre oversettelsesprogrammer som er lastet ned på PC-en, i andre språk, forklarer «Thomas».

Plagiat:

Elever som driver med ren avskrift av det de finner på nettet, blir tatt for plagiat og dermed juks. Det er opprettet egne programmer for å avsløre plagiat. –Men det er enkelt å omgå programmer som skal oppdage plagiering, sier han, og forteller at man kan sette inn «hvite» bokstaver, som ikke kan sees, i ord i et Word-dokument. Bokstavene kan likevel leses av programmet. Ordet er «endret» og dermed ikke plagiat.

På nett likevel:

En smarttelefon kan gi internettilgang, noe som ikke er tillatt på prøver og under eksamen. –Men man kan ha den i pennalet og søke etter tekst der, og når læreren kommer, er det bare å lukke igjen pennalet, forklarer «Thomas.»

Katt og mus:

Selv om lærerne har stengt skolens internettilgang, forklarer Thomas at det finnes PC-er hvor man kan legge inn et SIM-kort og dermed surfe på mobilt bredbånd. Selv har han ikke gjort dette ennå. Han ser også for seg at man kan legge inn et SIM-kort i musen for å skjule at man er pålogget nett, men at han ikke har forsøkt selv.

Kommuniserer:

En moderne smarttelefon kan også settes opp som trådløs ruter, dette er enkelt både med iPhone og telefoner basert på operativsystemet Android. Selv om man stenger Internett under prøver, kan man bruke funksjonen og koble seg på nettet, samt å kommunisere med andre i klassen.

Hacking:

- Jeg har også brukt et program som gjorde at jeg fikk tilgang til lærerens PC, sier han og forklarer at når han skulle holde en Powerpoint-presentasjon, og hadde med foredraget på en minnepinne, lastet han samtidig dette inn på lærerens PC. –Da kunne jeg se lærerens skjerm, sider, passord og styre PC-en hvis jeg ville, forklarer han. Dette programmet fungerte fint med Windows XP, men avsløres av nyere operativsystemer. Det mest avanserte han har vært med på, var å bruke et program som overvåket trafikken mellom en PC og en trådløs ruter. Når lærerne logget seg på nettet via det trådløse nettverket, fikk man tilgang til brukernavn og passord til forskjellige tjenester, for eksempel «It’s learning».

- Vi fikk tilgang til områder lærerne brukte når de forberedte prøver, sier «Thomas».