Sykt glad i deg

«Syyykt glad i deg» eller «Din for alltid». Norske tenåringsjenter tar godt i når de chatter med vennene sine.

For Jan Svennevig (49) minner fjortiskommunikasjonen på nett om avslutningshilsener i gamle brev.

–Ungdom har utviklet nye og mer følelsesladde uttrykk enn det vi er vant til i norsk språkbruk, sier han.

Svennevig er professor i språklig kommunikasjon og har forsket på 14-åringer som chatter via MSN. Men også på SMS, Facebook og andre sosiale medier har ordbruken tatt en kjærlig vending. Det vet Berit Skog mye om. Hun er førsteamanuensis ved NTNU og har forsket på bruken av sosiale medier.

Amerikanisering.

–Da SMS-bølgen startet her i landet, var det vanlig å avslutte tekstmeldingene med «kos og klem». «Kos og klem» ble etter hvert til «Koz og klemz». Nå er disse uttrykkene helt ute, nye fraser har overtatt, forteller Skog.

Forskerne har flere forklaringer på at de store ordene. Én ting er at vi er påvirket av amerikansk ungdomskultur der uttrykk som «love you» er vanlig. Noe annet kan være at vi kompenserer med ord og smilefjes for mangel på ansikt-til-ansikt-kontakt.

– Smilefjeset fungerer som kroppsspråket i meldingene, sier Skog.

–Dessuten er det lettere å gi uttrykk for følelser på nettet, mange tør mer når de ikke er ansikt til ansikt med personen de kommuniserer med.

Det er helt klart jentene som er modigst. Jan Svennevig fant ingen uttrykk for hengivenhet i chatsamtalene mellom gutter.

I sterk kontrast til jentene, som gjerne overgår hverandre i sterke avslutningsfraser. Når én avslutter med «Sykt glad i deg», svarer den andre «Syyykt glad i deg». Likevel – det er bare dem man vil vise et spesielt sterkt og nært forhold til som får slike meldinger, sier professoren.

–Rundt en tredjedel av samtalene har standardavslutninger som «glad i deg» og «klem» gjerne etterfulgt av masse hjerter.

Utvanning.

Overfor guttene er jentene også mer tilbakeholdne. Det er risikabelt å uttrykke så sterke følelser for dem. Det samme ser det ut til at guttene også mener. En gutt som vil være vågal, kan skrive «Mosekos» til en jente, men elske-ordet blir aldri brukt mellom kjønnene.

Det er heller ikke mye brukt når ungdommene møtes og snakker sammen ansikt til ansikt. Dermed er det ingen grunn til bekymring for at ordet mister sin eksklusive betydning, mener forskerne.

–Foreløpig er det sjelden å finne denne type ordbruk i muntlig samtale, også blant ungdom som benytter det flittig på nettet, sier Svennevig.

–Det er fortsatt et klart skille mellom det digitale og det muntlige språket, og i dagligtale er det ikke vanlig at en strør om seg med kjærlige ord og uttrykk, bekrefter Berit Skog, som påpeker en annen positiv side ved ungdommens hengivne språkbruk.

–Til en viss grad kan man se hyggelige avrundingsfraser på SMS og Facebook som en motsats til mobbing på nett.

De gamle er eldst.

Men det er ikke bare ungdom som gjerne bruker store ord. Tirsdag kveld sendte Yoko Ono (78) ut denne meldingen på Twitter:

Instead of thinking you can’t say anything cheesy like I love you, just say it. I’m sure the one you love will appreciate that you said it.