Dermed har arkeologene, anført av professor Dagfinn Skre fra Kulturhistorisk Museum/Universitetet i Oslo, allerede sikret seg en god indikasjon på kongsgårdens tidlige eksistens, ett av målene med sommerens utgravninger. Mynten, en pfennig av sølv fra Harzfjellene, ble preget under keiser Henrik III i Goslar, Niedersachsen, Tyskland en gang mellom 1046 og 1056. Den veier 0,84 gram og bærer preg av slitasje etter bruk.
- Etter at den hadde sirkulert en tid, ble mynten ført til Norge og mistet ved gårdstunet på Avaldsnes en gang rundt 1050, opplyser Dagfinn Skre.
Metalldetektor
- Mynten ble funnet like under bakken nær parkeringsplassen ved siden av Avaldsnes kirke ved hjelp av metalldetektor. Søket ble utført av Rygene detektorklubb. Mye tysk mynt fra før 1050 er funnet i Norge, men etter 1050 er de svært sjeldne, særlig som løsfunn som dette. Mens skattefunn er gravd ned bevisst, er løsfunn som dette gjerne mynt som er mistet. Bare to tyske mynter fra siste halvdel av 1000-tallet er tidligere funnet som løsfunn i Norge, den ene på en annen tidlig kongsgård, Huseby i Tjølling, like ved vikingbyen Kaupang. Dermed ser vi et mønster, sier Skre.
- Men hvorfor dukker denne type mynter opp på norske kongsgårder?
Dagfinn Skre forklarer: - Numismatiker Svein H. Gullbekk har vist at midt på 1000-tallet etablerte Harald Hardråde et eget norsk myntvesen etter modell fra utlandet for å skaffe seg inntekter. Frem til da hadde tyske og engelske mynter dominert i Norge med omtrent en like stor andel hver. Harald gjorde tre ting: Han begynte å prege svært mange mynter. Han blandet ut sølvet, noe han selv tjente på. Og han forbød bruk av utenlandske mynter - ca. år 1050. I tillegg sørget han for en effektiv innveksling av den utenlandske mynten. Også tilreisende til Norge måtte veksle sin utenlandske mynt inn i norsk.
- Mynten vi har funnet, er tydeligvis ført til kongsgården for å veksles. For det sirkulerte ikke tyske mynter i Norge da denne mynten havnet i jorden på Avaldsnes. Den er således en god indikasjon på at Avaldsnes var kongsgård på 1000-tallet, slik Snorre skriver i sagaene om Olav Tryggvason og Olav den hellige.
Årets utgravninger på Avaldsnes, i tidsrommet 14. juli frem til 9. september, har som mål å undersøke kongsgårdens tidlige historie og forhistorie. På samme måte som på Kaupang for ti år siden dreier det seg om en forskningsutgravning, ikke styrt av planer om utbygging, men med utgangspunkt i kilder og forskningens kunnskapsbehov. Så langt har man avdekket ca. 400 kvadratmeter av de 11000 Riksantikvaren har gitt tillatelse til. Utgravningene gjennomføres i samarbeid med Arkeologisk Museum/Universitetet i Stavanger som skal motta alle gjenstandsfunn og dokumentasjon, og Rogaland fylkeskommune.
Sommerens utgravinger skjer på parkeringsplassen ved siden av kirken på Avaldsnes.
