37000 flere på stønad enn i 2005

Startskuddet for Nav-reformen ble avfyrt for nøyaktig fem år siden. Gjennomføringen gikk ikke smertefritt. Folk kom ikke gjennom på telefon, fikk ikke tak i saksbehandleren sin og fikk heller ikke pengene sine i tide. Mange ansatte ble sykmeldt, og Riksrevisjonen kom med knusende kritikk av etaten.

- Det går bedre i Nav. Brukernes tilfredshet går langsomt oppover, og saksbehandlingstiden går nedover, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) i dag.

Hun mener det var helt riktig å slå sammen etatene og å foreta en arbeidsdeling mellom de lokale Nav-kontorene og mer spesialiserte enheter.

- Reformen var - og er - riktig. Men for mange venter fortsatt for lenge på hjelp, for mange mener de ikke får gode nok svar på telefon, og de ansatte har store byrder på sine skuldre, sier hun.

- Oversolgt

Bjurstrøm beklager også at etaten ikke klarer å følge opp enkeltpersoner godt nok.

- Vi oversolgte hvor raskt vi kunne få resultater og hadde overdrevne forventninger til hvor lett og raskt en slik reform kunne falle på plass, innrømmer hun.

Samtidig understreker hun at det viktigste en periode var å sørge for at folk fikk pengene sine.

- Vi måtte prioritere ytelsene, at folk skulle få pengene sine til rett tid, sier hun.

Reformen hadde tre overordnede mål:

• Flere i arbeid og aktivitet, og færre på stønad.

• Det skulle bli enklere for brukerne, etaten skulle tilpasses deres behov.

• Arbeids- og velferdsetaten skulle bli «helhetlig og effektiv».

Tall Aftenposten har innhentet fra Nav, viser at nesten 670000 mottok enten uførepensjon, arbeidsavklaringspenger, dagpenger eller sykepenger ved utgangen av 2010. Det er mer enn 37000 flere enn i 2005, året før reformen ble satt i gang.

- Vi har ikke levert godt nok på alle områder og har kanskje vært for optimistiske, sier Bjurstrøm, som nå bekymrer seg spesielt over at det er mange unge på arbeidsavklaringspenger. Hun understreker hvor viktig det er å forhindre frafall fra videregående skole og få til et mer inkluderende arbeidsliv.

Enklere

Hun legger ikke skjul på at det fortsatt finnes brukere som ikke er fornøyd, men mener selv at mye er blitt enklere for brukerne i etaten.

Hun nevner mange selvbetjeningsløsninger på nett og mener det er lettere å nå frem på telefon enn før, selv om ikke alle kommer frem til en som kan svare på brukernes spørsmål.

- Det er vi ikke bra nok på ennå. Selvsagt bør folk forvente å få gode svar på det de spør om innen rimelig tid. Men bare det at noen tar telefonen, er viktig, sier hun.

Hun mener målsettingen om at brukerne skulle få svarene de trengte bak én dør og forholde seg til én saksbehandler, delvis er oppfylt.

- Med 2,8 millioner brukere sier det seg selv at man ikke kan ha «sin» saksbehandler. Nav-reformen har én dør, men det kan være flere innganger til den, sier hun, og sikter til Internett. Ifølge Bjurstrøm ville mye kunne fungert bedre i etaten, om IKT-systemene hadde fungert bedre. Da ville ikke brukerne merket at mange avgjørelser ble fattet andre steder enn på det lokale Nav-kontoret.

Innen 2020

Det viktigste for statsråden fremover er å få på plass bedre IKT-systemer «innen utgangen av dette tiåret».

- Jeg ønsker å få på plass et IKT-system som de ansatte opplever som en støtte og ikke en barrière, sier hun, men poengterer at dette dreier seg om et av de største IKT-prosjektene i Norge, og at det derfor vil ta tid.

Samtidig vil hun nå sørge for ro i etaten og la de ansatte få gjøre jobben sin. Men justeringer og forenklinger skal det likevel jobbes med.

- Vi hadde for eksempel spart ufattelig mye arbeid og mange årsverk om man fikk det samme i sykepenger som man fikk i ligningsinntekt året før, sier Bjurstrøm, som varsler at hun vil studere hvorvidt vi har ytelser som er utformet slik at det kreves uforholdsmessig mye ressurser å beregne dem.