Kripos presenterte tirsdag hovedtendenser i saker om barnekidnapping fra og til Norge.

Frem til 1. juli i år er 23 barn kidnappet fra Norge til utlandet, mens 16 barn er bortført til Norge.

Det er en svak nedgang på åtte færre barn sammenlignet med rekordåret i fjor. Da ble i alt 64 barn bortført fra Norge, noe som var en fordobling i forhold til 2009.

Forventer flere i sommer

Hverken Kripos eller Justisdepartementet har noen god forklaring på hvorfor antallet bortføringer er på vei opp.

- Det er umulig å si hvor årets totaltall vil ende, men tross en nedgang sammenlignet med fjorårets all time high er dette et alt for høyt tall, sier statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet.

- Vi vet at sommeren fører med seg flere barnebortføringer, sier politiadvokat Joakim Staff, påtalemyndighetens kontaktperson for barnebortføringer. Han sier mange av barnebortføringene ut av Norge skjer i forbindelse med feriereiser til hjemlandet der foreldren har sin tilhørighet.

Vil også straffeforfølge hovedomsorgsperson

Oversikten viser at det er mor som bortfører i hele 79 prosent av tilfellene der barn ulovlig hentes til Norge, mens mor står bak 49 prosent av bortføringene ut av Norge. Far står bak 37 prosent av disse bortføringene.

Dersom én forelder tar med seg barna til utlandet uten samtykke fra den andre part er det uansett ulovlig, men ikke nødvendigvis en straffesak.

Astri Aas-Hansen. FOTO: CARL MARTIN NORDBY

FOTO: Carl Martin Nordby

I disse tilfellene står politiet igjen relativt maktesløse, ved at de frem til nå kun har hatt mulighet til å etterlyse barnet internasjonalt, og håpe at saken kan løses sivilt. Nå ønsker Justisdepartmentet, med støtte fra Kripos, å endre loven slik at også hovedomsorgspersonen kan etterlyses og straffeforfølges.

- I tilfellene der det er hovedomsorgsperson som bortfører er det ikke så mye vi i politiet kan gjøre. Derfor støtter vi dette lovforslaget fordi det gjør at vi kan bruke tvangsmidler, slik som etterlysning og pågripelse av voksenpersonen, sier Staff.

Han sier politiet opplever at dagens ordning, der det norske politiet kun etterlyser barnet internasjonalt, ikke tas like mye på alvor av andre lands politivesen.

- Er det en straffesak vil vi kunne være mye mer effektive, og utenlandsk politi vil ta sakene mer på alvor.

Ønsker å stanse pengestrømmen

Et annet tiltak for å bekjempe barnebortføringer ble initiert av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken allerede sommeren 2009, uten at lovforslaget enda er oversendt Stortinget til behandling. Høringsfristen gikk ut 1. november 2009.

Lysbakkens lovforslag går ut på å stanse både barnetrygd og barnebidrag ved internasjonal barnebortføring, slik at en ettersøkt forelder på flukt med barnet ikke vil motta støtte i denne perioden.

- I noen land tilsvarer norske barnebidrag og kontantstøtte fryktelig mye penger, som man kan leve veldig godt på. Og jeg ser at det kan fremstå som en logisk brist at en person på den ene siden etter etterlyst for en straffbarn handling, samtidig som staten sender denne personen penger.