- Faren er at pressen blir nyttige idioter

Like før Norge ble rammet av to grufulle terrorangrep publiserte og spredte terrorsiktede Anders Behring Breivik et manifest på internett - spekket med detaljerte planer og ideologisk overbevisning, som både norsk og internasjonal presse nå siterer flittig.

Bekymret

Eva Sannum, som sitter i Pressens Faglige Utvalg (PFU) er bekymret for hvordan mediene forholder seg til gjerningsmannens manifest.

- Man bør være forsiktig med å analysere tankene hans og diskutere ideologien og budskapet i manifestet med fascinasjon. Faren er at pressen blir nyttige idioter i å spre dette budskapet, og man må også tenke på smitteeffekten, sier Sannum.

Til nå mener hun at pressen har gjort en god jobb

- Hovedinntrykket mitt er at pressens dekning av terroraksjonen er imponerende ryddig. De har håndtert en vanskelig jobb med etiske utfordringer og konstant informasjonsbehov på en god måte, hun.

Vi kan ikke tie i hjel bakgrunnen for slike handlinger, Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd

- Riktig å videreformidle manifestet

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk mener manifestet vil leve sitt eget liv på internett og komme i hende til dem vi ikke ønsker skal få det uansett.

- Derfor er det viktig at dette kommer ut til det generelle publikum også, sier hun men presiserer:

- Pressen må forvalte dette riktig og ikke presentere det på en sensasjonell, men objektiv og informativ måte, sier hun.

- Hva kan gjøres for å hindre at teksten ikke blir rekrutterende?

- Ved en balansert fremstilling, og å starte åpne diskusjoner rundt dette. Gå i dialog med dem som støtter budskapet. Dette har nesten alltid ført til en avskalling i slike ideologiske miljøer, for dem som har leflet med ideologien, sier voldsforskeren.

- Bruker oppmerksomhet til «PR»

Breivik skriver blant annet han at han skal ha brukt 300.000 euro på forberedelsene av terrorangrepene, men at denne prisen «knapt (er) merkbart sammenlignet med offeret jeg gjør i distribusjonen av boken, selve markedsføringen.»

Samfunnskommentator Bjørn Stærk reagerer på at Breivik nærmest omtaler spredning av boken som sitt mål, og terrorhandlingene som et middel.

- Grotesk nok kan det dermed virke som han ser på terrorhandlingene som en del av bokens markedsføring, skriver Stærk i en kronikk i Aftenposten.

Breivik har en nå betydelig makt i form av den enorme oppmerksomheten han besitter, påpeker Stærk.

«Det føles kvalmt å videreformidle disse ideene. På den andre siden har vi ikke lenger noe valg. Angrepet har skjedd, nå gjelder det å forstå» skriver han i sin kronikk .

- Vi har behov for informasjon

Sjefredaktør i Aftenposten Hilde Haugsgjerd sier redaksjonen kontinuerlig vurderer hva og hvordan avisen skal viderebringe informasjon fra manifestet.

Hilde Haugsgjerd.

FOTO: Uglum Morten

Og legger til at avisen kommer til å gjengi sentrale deler av innholdet og planleggingen av terrorhandlingene.

- Men hvilken form og hvor mye vil hele tiden være en avveining. Men det er umulig at han ikke får spredd sine tanker. Vi kan ikke tie i hjel bakgrunnen for slike handlinger, påpeker hun.

- Noen kan tro han er en helt

Dag Furuholmen er spesialist i psykiatri og far til en av AUFerne som klarte å overleve ved å svømme unna drapsmannen på Utøya. Han mener medienes referanser til Breiviks manifest potensielt kan være farlig, fordi Breivik fremstiller seg selv som en genial helteskikkelse.

- Folk som har behov for å oppkonstruere selvfølelse kan komme til å se på han med beundring. Derfor er det viktig å fremstille han som det han er: en umoden taper, som har drept over nitti mennesker i et forsøk på å opprettholde sin manglende selvfølelse, sier Furuholmen til Aftenposten.no.

- Psykologisk sett er det nærliggende å forstå ham som en personlighetsforstyrret mann. Slik jeg tolker ham har hans sosiale isolasjon og manglende evne til vennskap og samspill med andre, gitt behov for et kompenserende selvbilde som misforstått geni, sier han.