- Ekstreme holdninger må frem i lyset

Generalsekretæren i Norsk Presseforbund vil at pressen skal gi mer plass til ytterliggående meninger.

I kjølvannet av terroren fredag, har pressen diskutert hvor mye den skal formidle av ekstreme synspunkter. Flere medier har blant annet valgt å begrense omtalen av terrorsiktede Anders Behring Breiviks såkalte manifest, for ikke å gi ham den talerstolen han har ønsket.

Men pressen bør synliggjøre ekstremistenes synspunkter i større grad, mener Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Som Stoltenberg sa: Vi skal svare på terroren med mer demokrati, mer åpenhet Olav Anders Øvrebø, redaktør for Vox Publica

- Farlig å utelukke

- Det er viktig at de som føler uro over samfunnsutviklingen får sette ord på det. Jeg tror det er farlig å la ekstreme meninger ligge og murre på nettsteder utenfor den allmenne offentligheten, da kan det fort koke over. Dette påpekte også ytringsfrihetskommisjonen, sier Kokkvold til Aftenposten.no.

Tirsdag skrev Aftenposten.no om Aksjon Stiklestad, som delvis sympatiserer med Behring Breiviks holdninger, selv om den tar avstand fra volden. Flere reagerer på at aksjonen fronter slike meninger få dager etter terrorangrepene, og mener at den bør få minst mulig oppmerksomhet.

-Aksjon Stiklestad er ekstreme om de sympatiserer med Anders Behring Breiviks synspunkter, mener Kokkvold. Aksjonen vil at Stiklestad skal være utelukkende kristent. FOTO: Gorm Kallestad/Scanpix

FOTO: Kallestad, Gorm

Ifølge Kokkvold bør pressen imidlertid både inkludere og utfordre grupper som Aksjon Stiklestad.
- Det å mene at Behring Breiviks ideer har noe for seg er ganske ekstremt, og slike meninger trenger å bli konfrontert offentlig. Hva er det aksjonistene mener er bra ved hans synspunkter?

- Hvor går grensen for hva pressen skal formidle?

- Ved oppfordringer til vold eller menneskeforakt. Pressen skal likevel avdekke at slike meninger finnes og sette et kritisk søkelys på dem. Det er et presseetisk vanskelig dilemma hvordan man skal gjøre det uten å spre selve holdningene.

Parallelle medievirkeligheter

Flere har den siste tiden hevdet at det er et problem at det eksisterer parallelle medievirkeligheter, der ekstreme meninger florerer uten motforestillinger på nettsteder utenfor de etablerte mediene.

- Når meninger dyrkes i separate fora, med folk som bare forsterker det man mener fra før, kan de bli radikalisert. Ved å slippe dem frem i brede medier får de motsvar, sier Olav Anders Øvrebø ved Universitetet i Bergen. Han er redaktør for Vox Publica, et magasin om demokrati og ytringsfrihet.

- Selv om det ikke føles helt riktig å diskutere alle typer synspunkter ennå, rett etter terroren, er det viktig at det blir en offentlig debatt om ytringsfrihetens grenser fremover. Som Stoltenberg sa: Vi skal svare på terroren med mer demokrati, mer åpenhet. Dette er forpliktende ord - de kan bare bety at vi må styrke, ikke svekke ytringsfriheten, sier Øvrebø.

- Drivhus for ekstremisme

Behring Breivik diskuterte blant annet på document.no, et nettsted filosof Lars Gule ved Høgskolen i Oslo beskriver som et "drivhus for ekstreme holdninger".

- Det er mitt inntrykk at en del mennesker deler mange av Breiviks holdninger, og det er en utfordring for samfunnet hvordan vi skal håndtere dette, sier Gule, som selv har diskutert flittig på document.no for å argumentere mot holdningene.

Forsker Lars Gule mener det innvandringskritiske document.no er et «drivhus for ekstremisme». FOTO: Morten Holm/Scanpix

FOTO: Holm, Morten

Redaktør for document.no, Hans Rustad, mener på sin side at nettstedet er en «legitim politisk konkurrent».

- Folk som føler at norske medier ikke strekker til, søker seg til alternativer. De er det ikke mange av, derfor får vi også besøk av folk med mer radikale holdninger. Vi luker dem ut så godt vi kan. Det var ekstremt ubehagelig at Anders Behring Breivik hadde deltatt i lesernes kommentarfelt, skriver han i en e-post til Aftenposten.no.

Rustad sier at nettstedet vil bli redigert strengere fremover.

- Ingenting blir som før. Alt vil bli sett i lys av 22/7. Vårt kommentarfelt vil bli moderert annerledes og strengere. Vi vil ikke lenger la de mest taletrengte dominere - folk må ha noe vesentlig og verdifullt å si. Kjepphester og krangel er slitsomt og kan senke årvåkenheten. Det hindrer også andre å delta.

- Hvor går grensen for det som kan publiseres på document.no? Hva er for ekstremt?

- Det er samme grense som formelt gjelder alle andre redaksjoner: man har kvalitetskrav og standarder for form og innhold, hevder Rustad.

- Dårlig debattkultur

- Både nettsteder som document.no og avisene bør diskutere hvordan man skal slippe til meninger på en sivilisert måte, sier Olav Anders Øvrebø.

Han peker at også kommentarfeltene til store nettaviser til dels har vært preget av innvandringsfiendtlige holdninger og mangel på respekt for andre mennesker.

- Det er en debattkultur som har utviklet seg i en dårlig retning. Man må tenke seg veldig godt om nå: Hvordan skal man styre slike debatter ved å sette grenser for hva som kan sies, samtidig som man slipper frem alle typer meninger?

Ingen oversikt over fundamentalister

Professor i statsvitenskap Hanne Marthe Narud ved Universitetet i Oslo har undersøkt nordmenns politiske holdninger gjennom flere år, og tror ikke de ekstreme synspunktene som kommer frem i det såkalte manifestet til Anders Behring Breivik er utbredte. Samtidig sier hun at det er vanskelig å få oversikt over fundamentalistiske holdninger gjennom ordinære meningsmålinger.

- Vi har ikke mål for å kartlegge den type antiislamisme og kristenfundamentalisme som vi nå ser. Man kan kanskje få et inntrykk ved å studere nettsteder, sier hun.

Lars Gule er blant dem som etterlyser mer forskning på den type meningsmiljøer Behring Breivik var en del av.

- Vi vet for lite om omfanget av nettsteder og hvilke meninger som finnes der ute, sier han.

Gule er likevel usikker på om pressen bør gi ytterliggående holdninger større plass.

- Jeg vet ikke om vi vil redusere ekstremismen ved å slippe den til, eller om vi vil spre den. Det viktigste for å skape en god offentlig debatt, er at vi har etablert normer for hva som er akseptabelt. Det trengs en skikkelig diskusjon rundt dette fremover.

Les også