• Tidligere AUF-leder: - Jeg er veldig håpefull

    Tidligere AUF-leder Martin Henriksen mener det er viktig å hedre de døde etter Utøya-massakren med jobbe videre for det trodde på.

    VIDEO:

  • 15000 samtaler, meldinger og beskjeder ble formidlet over det nye, ikke helt ferdig utbygde nødnettet på fredag ettermiddag og kveld. Det kan ha reddet liv, bl.a. under evakueringen av ofrene på Utøya.

    FOTO: MORTEN EDVARDSEN, SCANPIX

15.000 terrormeldinger

Politi, helsevesen og brannvesen sendte 15.000 meldinger og beskjeder over nød- nettet i timene etter terrorangrepene i Norge. Det nye nødnettet kan ha reddet liv.

I forbindelse med terrorbomben i Oslo og massakren på Utøya klarte det nye nødnettet å håndtere mellom 15.000 samtaler mellom 8-900 personer i politi-, brann- og helsevesen i Oslo sentrum og rundt Utøya. Det viser loggene fra nødnettet, som håndterte kommunikasjonen til de tre etatene.

- Det nye nødnettet som er under utbygging, gjorde at politi, helsevesen og brannmannskaper kunne kommunisere mye bedre enn de ellers ville gjort, sier avdelingsleder Dagfinn Sjøvik i Direktoratet for nødkommunikasjon.

Nødnett

Den delen av nødnettet som er ferdig utbygget, bidro til at beredskapen var bedre enn den ellers ville vært, ifølge Direktoratet for nødkommunikasjon:

  • Dekningen var bedre.
  • Det var større kapasitet på nettet.
  • Det var lettere å høre hva som ble sagt pga. forsterket talekvalitet.
  • Det er avlyttingssikkert.
  • Det gjør det lettere å samarbeide på tvers av etatene gjennom «samhandlingsgrupper».

- Med det gamle analoge nettet, som hvem som helst kunne lytte til, ville det ikke vært mulig å håndtere så mye trafikk samtidig, sier Sjøvik.

Trafikkloggene til nødnettet illustrerer hvilken omfattende operasjon som pågikk i Oslo og rundt Utøya fra kl. 15.22 fredag 22. juli, og hvilken enorm mengde informasjon og beskjeder som måtte håndteres og formidles på noen få timer da terroren rammet Norge.

Nordre Buskerud politidistrikt, som omfatter Utøya, er ennå ikke koblet til nødnettet. Dette fikk følger på Utøya, hvor man i starten måtte bruke det gamle analoge systemet til å formidle opplysninger som politiet mener ikke burde kommet ut, for eksempel tall over antallet drepte og politiets bevegelser.

Straks beredskapspolitiet fra Oslo kom til Utøya kl. 18.09, ble det klart at det likevel var mulig å bruke det avlyttingssikre nødnettet. En basestasjon i nærheten av Tyrifjorden tok signalene, selv om området strengt tatt ikke skulle ha dekning.

Dette førte imidlertid til at kommunikasjonen var hakkede og noe dårligere enn i Oslo.

Politiet fornøyd

Politiet, den desidert største brukeren, sto for 40- 60 prosent av trafikken. Tidligere i år viste foreløpige erfaringer at mange brukere klaget over kvaliteten. Nå sier politiet at nødnettet fungerte veldig bra, selv om dette nå skal evalueres.

- Rent teknisk er vi veldig tilfreds. Nettet tålte belastningen, vi kunne kommunisere uten at uvedkommende kunne lytte på sambandet og etatene kunne snakke sammen på tvers i viktige faser, sier avdelingsdirektør Tore Lorentzen i Politidirektoratet.

Les også:

Les også

Siste fra seksjon

Nødnettet

Nytt nett for kommunikasjon mellom nødetatene, som vil koste ca 4,7 mill- iarder kroner. Etter tre års forsinkelser er utbyggingen av trinn 1 av det nye nettet for nød- etatene fullført. Hele landet beregnes å være omfattet i 2015, fire år senere enn først planlagt.

Siste nytt