I rom etter rom på Bergen Museum stirrer hundrevis av døde øyne fra utstoppede dyr tomt ut i luften, skriver BT.no.

Fottrinnene har et hult, kaldt ekko mellom glassmontrene. I enden av salen for norske fugler henger en presenning og sperrer veien videre. Fra den andre siden høres en jevn dur fra en støvsuger.

Liv mellom skjelettene

Ved første øyekastvirker det folketomt i Hvalsalen.

Et tykt lag med støv ligger over utstillingen innenfor døren, men etter hvert viser det seg at det finnes liv mellom de enorme hvalskjelettene høyt oppunder taket.

- Dette er en sjanse du får en gang i livet, sier Gordon Turner-Walker, tidligere astrofysiker, men for tiden spesialist i fossile bein.

Han ble hentet fra Taiwan for å lede hvalprosjektet sammen medarbeidere fra Sverige, Danmark og England, i tillegg til museets egen konservator. Fem personer skal bruke to år på å restaurere hvalskjelettene.

- I omfang og budsjett er dette et gigantisk prosjekt. Det er helt på høyden med restaureringen av taket i det Sixtinske kapell, men kanskje ikke like nervepirrende, sier Turner-Walker.

Hengt urørt i 150 år

For snart 150 år siden fikk skjelettene sin endelige hvileplass oppunder taket på Bergen Museum.

- Siden den gang har de heldigvis stort sett hengt urørt, forteller Gordon Turner-Walker.

- De sier det var noen som kostet støv av dem en gang på 70-tallet, men det er ingen i live i dag som kan fortelle hva som ble gjort. Vi fant initialene til en som kanskje renset eller hang opp et av skjelettene, datert 1873, under et tykt lag med olje.

- Det at de har hengt, langt på vei urørt siden de ble montert er en stor fordel for oss. Vi slipper å måtte rette opp skader etter restaureringsforsøk på 60-tallet.

- Mangelen på inngripen gjør at vi kan studere hvordan gamle ben og organiske stoffer utvikler seg over lang tid. Dette er som et unikt og gigantisk eksperiment, som det ikke finnes maken til i verden, og det er mange som er interessert i prøver fra skjelettene, forteller Turner-Walker entusiastisk.

Gordon Turner-Walker jobbet før som astrofysiker, men har skiftet fagområde til arkeologi og har doktorgrad i fossile bein. En blanding av aceton og paraliod B-72 er standardlimet for konservatorer nå til dags. FOTO: BJØRN ERIK LARSEN

Spesiell teknikk

Det er en monoton og langtrekkelig jobb å vaske en hval, og det krever en annen teknikk enn langkost og oppvasksåpe. Først børstes og støvsuges det løse støvet fra skjelettene.

En gjennomsnittelig stor hval gir omtrent et halvt kilo med støv.

- Det høres kanskje ikke så mye ut, men hvis du har en stor ansamling hybelkaniner under sengen, så er det antagelig under ett gram, sier Turner-Walker.

- Jeg støvsuger ikke hjemme i det hele tatt, forteller konservator Christine Holmefjord.

- Det er det min andre halvdel som får ta seg av. Støvsuging er en jobbting.

Laser, valnøtter og bakepulver

Laserrens og sandblåsing med valnøttskall, glass og tørris samt vasking med potetmel og aceton er noen av teknikkene som har vært brukt for å få løs det neste seige laget med olje og støv.

Det viste seg at det beste er å skrubbe med ammoniakk. Den reagerer med hvaloljen, og lager en basisk såpeforbindelse som nærmest vasker beina fra innsiden.

To timer på en virvel

For at blandingen ikke skal stivne på overflaten må den suges vekk med en gang. Derfor vaskes flater på om lag 10 ganger 10 centimeter. Det tar omtrent to timer å vaske en ryggvirvel.

Utblåsingen fra støvsugeren sprer en eim av ammoniakk og dødt, stort dyr ut i salen.

- Det går med mye halspastiller, mest grønn Dent, for å slippe å bli tørr i munnen, forteller konservator for samlingene, Christine Holmefjord, mens hun med skalpell tilpasser foringer mellom små, i hvalmålestokk, fingerledd.

Mer enn bare vask

Det ligger mer i prosjektet enn bare hvalvask. Det blir tatt kjerneprøver av beina for å se på fettinnhold og porøsitet, og olje blir dratt ut av beina for analyse.

Visuelt skal skjelettene så langt det er mulig tilbakeføres til sin orginale stand, og alle bein blir indeksert og dyrene skal aldersbestemmes og undersøkes for spor etter mulige sykdomsforløp.

Brudd og skader repareres med omhyggelig liming, og der hvor skadene er for store blir det kunstferdig laget kopier.

Veddemål om neste år

Prosjektet er nå over halvveis, men det er fare for hval også i fremtiden.

- Vi skal ha flere foredrag om arbeidet vårt, og andre institusjoner har vært interessert i at vi skal jobbe med deres hvaler også, forteller Holmefjord.

- Hjemme i Tawian har de veddemål på fakultet på om jeg er tilbake til semesterstart i 2012, forteller Gordon Turner-Walker, som ikke vil spekulere i fremtidige hvalprosjekter i frykt for å ødelegge oddsene i veddemålene.