Leirplass smeltet frem fra isbre

På 1900 meters høyde dukket blant annet våpen, klær og sko fra vikingtiden opp.

For første gang er en leirplass fra vikingtiden smeltet frem fra en isbre i fjellet.

Det enestående funnet i norsk sammenheng ble gjort i midten av forrige uke i 1900 meters høyde på Lomseggen i Breheimen nasjonalpark – ved Lendbreen i kommunene Skjåk og Lom i Oppland. På grunn av stor nedsmelting av isbreer og snøfonner i fjellet forventet arkeologene flere fremsmeltede funn fra historisk jakt og fangst på ettersommeren. Derfor har man søkt systematisk rundt snøfonner og isbreer.

–Funnstedet er 70x70 meter, beliggende i overkant av breen, opplyser fylkesarkeolog Espen Finstad i Oppland fylkeskommune.

Arkeolog Lars Pilø i Oppland fylkeskommune, prosjektleder for snøfonnarkeologien i fylket, har ledet arbeidet på funnstedet. Arbeidet som startet mandag i forrige uke med fem til åtte arkeologer, gjennomføres i samarbeid med Kulturhistorisk Museum i Oslo.

Tekstiler og sko.

–Leirplassen som ligger i overkant av isbreen, er blitt benyttet til å forberede jakt og fangst, til å lagre utstyr og eiendeler, kanskje også til å overnatte. For vi har funnet noe som kan være en lang teltplugg av tre. Noe av det mest utrolige er funn av mange tekstiler, grovt vevde tøystykker trolig laget av ull som kan stamme fra klær. Det største stykket måler halvannen meter i diameter.

Av mer personlige gjenstander kan nevnes en mulig klesnål av tre. Vi har også funnet en skinnsko til forveksling lik den 3200 år gamle skoen som ble funnet på Kvitingskjølen i Jotunheimen i 2006.

Til nå har vi samlet inn i overkant av 70 gjenstander. Dette funnet er helt enestående i norsk sammenheng. Jeg har selv aldri opplevd maken, sier Finstad.

Allerede utstilt.

Mange av tekstilene, dessuten mange lærstykker, har søm. Det samme gjelder never som kan ha vært benyttet til å lage beholdere/sekker/vesker. På våpensiden har man funnet deler av en bue, flere komplette piler med skaft og pilspisser, dessuten skremmepinner og jernfragmenter. De siste kan stamme fra for eksempel verktøy, men også fra våpen.

Fangstfolkene for 1000 år siden benyttet hester. Man har funnet hestesko, mulig utstyr til kløv, dessuten hestedrag. Også en trespade er blant gjenstandene.

–Vi anslår fangstplassen til å være fra rundt år 1000, det vil si fra yngre jernalder, men ser ikke bort ifra at den kan ha vært i bruk gjennom flere århundrer. Mange av gjenstandene bar jeg og andre ned fra fjellet tirsdag denne uken. Noen funn befinner seg allerede i en kjølemonter i Norsk Fjellmuseum på Lom der publikum en avgrenset periode kan få et første syn av funnet, opplyser Finstad.

Hvorfor så mange gjenstander lå igjen på leirplassen kan man undres over.

–Det er tydelig at folk mistet ting, da som nå. Men mye er også ødelagt, rester, avfall, sier Finstand.

Arkeologene regner med at antallet funn vil øke etter hvert som årets nedsmelting fortsetter. Man ber folk som ferdes i området om ikke å plukke opp eller røre ved gjenstander, men melde fra om funn til lokale kulturmyndigheter.

Les også:

Les også

Fangstfunnene

Siden 2006 er det gjort et økende antall funn fra jakt og fangst i fjellet, i hovedsak i Oppland og Sør-Trøndelag. Skyldes årlig nedsmelting sommerstid av isbreer og snøfonner pga. økt temperatur/nedbør. Hyppigste funn er piler, skremmepinner (til å lede f.eks. reinsdyr mot jegere), spydskaft, rester av tekstiler og sko. fakta

Siste nytt