• Medlemmer av Jobbik, et høyreekstremt ungarsk parti fotografert i Budapest i 2007.

    FOTO: LASZLO BALOGH

Skjerper nettovervåking av høyreekstreme

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har intensivert overvåkingen av høyreekstreme i Norge på Internett etter 22. juli. De innrømmer at nettbruken i disse miljøene er en utfordring.

Rett etter angrepene kalte PST-sjef Janne Kristiansen terrorsiktede Anders Behring Breivik for en «ensom ulv» som hadde gått under alle radarer. 32-åringen var svært aktiv i nettdebatter og brukte sosiale medier som Facebook og Twitter aktivt for å diskutere med andre og befeste sine holdninger.

Tidligere i år konkluderte PST med at det høyreekstreme miljøet i Norge ikke ville utgjøre noen trussel mot det norske samfunnet i 2011.

Mer aktive

Men etter det Aftenposten erfarer, har PST tatt store grep for å intensivere overvåkingen av høyreekstreme miljøer på Internett etter 22. juli. Det er for en periode flyttet på ressurser og folk som jobber mot nettsider, diskusjonsfora og sosiale medier.

Og PST innrømmer nå at høyreekstremes nettbruk er en ny utfordring.

PST-sjef Janne Kristiansen. (FOTO: Wolfgang Rattay/Reuters)

FOTO: WOLFGANG RATTAY

- Det er et område hvor vi ser at det er økt aktivitet. Og vi ser viktigheten av å innhente informasjon om hva som foregår på de aktuelle nettstedene. Det er en ny utfordring, som blir prioritert. Men det er et enormt mangfold på Internett og sosiale medier både i antall ytringer, innholdet i ytringene og nettsider med ulike ytringer, sier Tore Risberget, avdelingsdirektør og operativ sjef i PST.

Følger med

Han vil ikke kommentere hvor mange høyreekstreme miljøer eller enkeltpersoner PST følger i Norge.

- Men vi bruker fortsatt erfaringene og modellen vi brukte da vi prøvde å bryte opp Vigrid-miljøet i 2004. Det viktigste er et godt samarbeid mellom politi, kommunale etater og nærmiljøet i hvert enkelt politidistrikt, sier Risberget.

Sikkerhetstjenester i andre vestlige land er åpne om hvor mange høyreekstreme de overvåker. Ifølge sikkerhetspolitiene i Sverige og Nederland er det henholdsvis 100 og 150 høyreekstreme. I Tyskland det 16500 høyreekstreme, ifølge det føderale byrået for konstitusjonell beskyttelse.

- Hva vil det si at dere «følger» miljøene?

- Det gjør vi gjennom de lokale PST-kontorene i alle politidistriktene. Bekymringsmeldinger som kommer inn, følges opp lokalt sammen med politi som innhenter informasjon om miljøer som kan være, eller er, under etablering, sier Risberget.

Han vil ikke kommentere om de følger flere ekstreme islamistiske miljøer enn høyreekstreme i Norge akkurat nå, men sier det første har vært og fortsatt er prioritert. - Det er også visse motpoler her som vi er oppmerksomme på - jeg tenker på innvandrerfiendtlige grupper, sier Risberget.

Inn på nettet

Flere og flere høyreekstreme benytter Internett som sin hovedplattform.

- Det høyreekstreme miljøet i Norge er svært sammensatt, sier Øyvind Strømmen, frilansjournalist med særlig kompetanse på høyreekstremisme på nett. Han deler det inn i følgende undergrupper:

  • De «klassiske nynazistene». Et lite og fragmentert miljø. Noen har koblinger til Slavisk union, en gruppe russiske nynazister som også er representert i Norge.
  • Et miljø rundt Folkebevegelsen mot innvandring, som i dag i stor grad består av pensjonister.
  • «Den tredje bølgen», som springer ut ifra Internett. Preges av konspirasjonsteorier rundt en planlagt islamisering av Europa. Miljøet er mer intellektuelt enn det klassisk nynazistiske miljøet, men deler den ekstreme fiendtligheten overfor innvandrere, spesielt fra muslimske land.

Les også:

Les også

Siste fra Innenriks