• Vivian Wangen (t.v.) og Marianne Vedeler viser frem Norges eldste kjente klesplagg, en mannskjortel fra ca. 300 e.Kr. Den ble båret av en reinjeger på Lomseggen for 1700 år siden og for første gang utstilt i Kulturhistorisk museum i Oslo i går.

Norges eldste klesplagg

Norges hittil eldste klesplagg er funnet. En kjortel som i sommer smeltet ut av isen i 1900 meters høyde, er datert tilbake til 300-tallet.

- Funnet er en sensasjon også i internasjonal målestokk, sier seksjonssjef og tekstilekspert Marianne Vedeler ved Kulturhistorisk museum i Oslo. I Nord-Europa kan så gamle klesplagg nesten telles på en hånd.

Tekstilene dukket opp da arkeologer fra Oppland fylkeskommune og museet i sommer fant en leir- og lagringsplass for reinjegere ved Lomseggen i Breheimen nasjonalpark. På grunn av andre funn trodde man først leirplassen og dermed også tekstilene var fra vikingtiden. Men C14-datering av en langermet mannskjortel har nå vist at denne stammer fra yngre romertid, dvs. fra ca. 300 år e.Kr. Funnet er det første av sitt slag i Norge. Trolig er fangstplassen blitt benyttet gjennom århundrer.

- Dette tekstilfunnet er helt enestående. Vi har til nå mottatt 17 tekstilrester til museet, men venter mer. Kjortelen er første plagg som er ferdig preparert. Vi har arbeidet på spreng for å få frem resultatene, sier arkeolog Vivian Wangen ved Kulturhistorisk museum.

Godt brukt

I går ble kjortelen for første gang utstilt i museet som en del av museets nye utstilling «Isens arkeologi - funn fra fonner i fjellet». Blant gjenstandene datert til romertid er også en nevereske. En lærsko og flere tekstiler er ennå ikke datert og konservert.

Marianne Vedeler har foreløpig bare rukket å studere kjortelen, men har allerede trukket flere konklusjoner.

- Det er et typisk bruksplagg, laget av ull og vevd med såkalt diamantkypert-teknikk, som er relativt avansert og som skaper et mønster som ligner små diamanter. Kjortelen er både godt brukt, slitt og lappet, dessuten frynset opp nederst på begge ermene. Det ser ut som den har hatt ulike farger, enten fordi den i sin tid ble farget med plantefarger eller fordi man har brukt ull med ulike farger. Sikrere svar får vi når vi har utført kjemiske analyser.

Ifølge Vedeler har kjortelen også et litt uvanlig snitt. Den er liten og trang og kan ha tilhørt en liten mann. Funnet er ventet å tilføre mye ny kunnskap om klær i romertidens Norge.

I tillegg til tekstilene ble det på fangstplassen funnet pilskaft og pilspisser, mulige teltplugger, beholdere som kan ha tjent som sekker/vesker, skremmepinner og jernfragmenter. Også hestesko, kløv, hestedrag og en trespade var blant funnene.

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.