- Man avslører ikke sine venner

I 1992 sikret CIA seg de såkalte Rosenholz-dokumentene - kartotekkort med dekknavn og virkelige navn på titusenvis av Stasi-agenter og uoffisielle medarbeidere verden over - deriblant Norge.

Endel av denne informasjonen ble siden levert videre til landene opplysningene gjelder - blant annet Norge, Sverige, Finland og Storbritannia.

Utenlandske forskere vil gjøre jobben for Norge

I Sverige og Danmark har forskere fått tilgang til noe av materialet. Men i Norge har døren vært stengt, og norske historikere har vist liten interesse for temaet.

Oppfatningen er at Norge var et mindre viktig land for DDR og at antallet norske informanter var lite. Sikker viten har man imidlertid ikke, siden ingen norske forskere har hatt verktøy til å finne frem i selve skattkammeret: Stasis arkiv.

Nå dokumenterer den tyske Stasi-eksperten Helmut Müller-Enbergs at det var stor Stasi-aktivitet i Norge. Blant de norske informantene var et ikke-identifisert par med nære bånd til fagbevegelsen .

Samtidig rapporterer forskeren Birgitta Almgren at informasjonsstrømmen fra Sverige til DDR var langt mer omfattende enn man hittil har trodd. Hun har sammenlignet det svenske politiets etterforskningsmateriale med "fasit" i Stasis eget arkiv.

I dag går 50 utenlandske forskere ut og ber norske og andre nordiske myndigheter stille de viktige Rosenholz-dokumentene til disposisjon, slik at bearbeidelsen av Stasis etterretningsarbeid her kan legges i «seriøs forsknings kjølende bad».

- Legitime problemstillinger

Men får de norske historikere med på laget? Neppe med det første.

Lund-kommisjonen dokumenterte på 1990-tallet at det i en årrekke var drevet ulovlig overvåkning av folk på venstresiden i norsk politikk. Denne avsløringen bremset lysten til å drive Stasi-forskning her i landet, mener flere historikere Aftenposten.no har snakket med. Luften var gått ut av ballongen, man ønsket ikke gå venstreorienterte landsmenn enda mer etter i sømmene.

- Dekningen av Lund-kommisjonens rapport og prosessen rundt den kan ha etterlatt et inntrykk av at overvåkede nordmenn, nærmest uten unntak, var forfulgte uskyldigheter som ikke bør plages mer. I kjølvannet av Lund-rapporten kom dessuten boken om POTs historie og boken om norsk etterretnings historie. Da følte vel mange at de hadde fått svar på sentrale spørsmål, sier Sven G. Holtsmark, professor i historie ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høyskole.

Ikke dermed sagt at alle de ulovlig overvåkede var uskyldigheter.

- Det er avgjort interessant at noen var så fascinert av DDR at de gikk til det skritt å forsyne Stasi med informasjon. Hvem var de norske Stasi-informantene, hva var det som drev dem, hvor omfattende var rapporteringen? Alt dette er legitime forskningsmessige problemstillinger, sier Holtsmark til Aftenposten.no.

- Synlige samfunnsaktører

Tidligere Stasi-informanter i Norge er fortsatt synlige aktører i det norske samfunnsliv, tror historiker og stipendiat Nikolai Brandal ved Universitetet i Oslo.

- Det var nok færre Stasi-informanter i Norge enn i Sverige og Danmark. Det jeg har sett i arkivene tyder på at Stasi fikk mesteparten av sin informasjon fra KGB og ikke direkte fra Norge. Men samtidig er det grunn til å gå ut fra at det også i Norge finnes personer som pleide nær kontakt med Stasi og som idag er godt synlige samfunnsaktører, sier han til Aftenposten.no.

- I Sverige var mange av Stasi-informatørene journalister og akademikere. Kan det være en årsak til at det ikke har vært noe stort press på å kartlegge virksomheten i Norge?

- Det er selvsagt et meget godt spørsmål. Man avslører ikke sine venner. Det vil i alle fall være nærliggende å tenke at også slike motiver kan ligge bak, sier Brandal.

Politikere, diplomater, journalister

Han minner om at vi i Norge har hatt stort fokus på AKP'ere. - De laget mye støy og var veldig synlige. Slik fungerte de som lynavledere, mens SV'ere og andre på venstresiden kunne passere «under radaren», mener han.

- Jeg vil tippe at Stasis norske informanter fantes i SV eller på venstresiden av Ap og i AUF. Og med Arne Treholt som modell antar jeg at det var unge menn med høyt selvbilde og enda større tro på egen viktighet, som lett kunne la seg smigre til å tråkke over de fleste grenser. Jeg ville lett blant ungdomspolitikere som dro på studieturer til østblokken, yngre diplomater og politiske journalister, sier Brandal til Aftenposten.no.

- På tysk heter pressebyrå og etterretningstjeneste illustrerende nok det samme: Nachrichtendienst, tilføyer han.

Samtlige Stasi-informanter er anonymisert i den svenske forskeren Birgitta Almgrens ferske rapport.

Selv om heller ikke norsk forskning skulle innebære avsløring av enkeltinformanter, vil det gå lang tid før norske historikere nærmer seg materialet, tror Brandal.

- Signalene fra det politiske Norges punktum med Lund-rapporten var så monumentale at det trolig trengs minst ett generasjonskifte før det blir aktuelt, sier han.

Vet du noe om dette? Send en mail til 2286@aftenposten.no