Bygger verdens største vikingskip

For første gang på nærmere 1000 år bygges et leidangsskip i Norge – hele 35 meter langt, med plass til 100 roere.

Osebergskipet veide rundt 15 tonn fullastet. Vikingskipskopien «Draken Harald Hårfagre», som nå blir til i en hall på Vibrandsøy i Karmsundet ved Haugesund, er beregnet å veie 70 tonn. Møysommelig formes skipet av noen av landets fremste eksperter på tradisjonell trebåtbygging: syv båtbyggere og to lærlinger.

I en hall stor nok til å romme en liten jumbojet blir det banket, saget, høvlet, målt og tilpasset. En eim av søtlig tretjære henger i luften. Store lamper funkler over arbeidskarene, som myldrer høyt og lavt under overoppsyn av prosjektleder Terje Andreassen. Det jobbes to uker hver måned, daglig fra 8 til 18 samt litt på lørdager.

Når skipet i eik legger ut på sin første seilas i 2013, håper man det vil ha de samme seileregenskapene som vikingtidens havgående langskip – omtalt i eldgamle norrøne og samtidige kilder. Et stort usikkerhetsmoment vil imidlertid henge over alles hoder: Ingen har i moderne tid seilt en så stor vikingskipskopi.

Ny og gammel tid møtes

Byggeløsningen for skipet er litt utradisjonell. I stedet for å skalere opp for eksempel Gokstadskipet har man valgt motsatt vei. Karene tar utgangspunkt i dagens norske tradisjonelle båtbyggertradisjon for klinkbygging overlevert fra forfedrene og supplerer med alt man vet om vikingskipenes konstruksjon, inkludert arkeologiske funn, norrøne og utenlandske samtidskilder, billedlige fremstillinger, gamle seilingsprotokoller og beretninger. Slik møtes to tidsaldre i konstruksjonen.

- Vi er i gang med 19. bordgang. To bordganger til og skipets hovedform er på plass. Vi er i rute, opplyser båtbygger Gunnar Eldjarn fra Tromsø Museum.

Det er i sannhet et internasjonalt prosjekt. Materialer til skipet kommer fra store deler av verden.

- Vi har hentet eiketømmer i Tyskland som er blitt saget opp i Spydeberg før det ble skipet til oss, forteller Marit Synnøve Vea, prosjektleder for organisasjonen Viking Kings, som skal drifte skipet.

Jernnagler og dragehode

8000-10000 håndsmidde jernnagler går med til klinkingen av kjempeskipet. Fordi disse ikke er fremstilt fra myrmalm, derimot av moderne jern som reagerer med eik, er de blitt galvanisert. I tillegg kommer like mange motstykker på innsiden av skipsplankene, foruten cirka 2000 storkalibrede spiker og masse trenagler.

- Mellom bordgangene legges snorer av hampedrev, mose eller hamp innsatt med tjære. Hvert eneste eikebord blir spesialtilpasset. Bandene (spantene) på innsiden blir festet med trenagler, noe som vil gjøre skroget mer fleksibelt i sjøen. Det var et typisk trekk for vikingskipene at de var smidige og «jobbet» sammen med bølgene, opplyser Vea.

Dette er et 25-sessers skip, dvs. 25 rom mellom benkene, en vanlig størrelse for leidangsskipene. Over det hele kommer tiljedekket, hvorav de første eikebordene allerede er på plass. Alle dekksbord blir løse bortsett fra de nærmest skipssidene.

Boni Wiik, lærer ved treskjærerskolen på Hjerleid på Dovre, er i gang med dragehodet til den åtte meter høye stavnen.

- Dragehodet lages i jellingestil fra 900-tallet, sier Vea. –Som i vikingtiden vil det bli avtagbart. Dragehodet markerte at skipet ikke var et vanlig leidangsskip, men tilhørte en høvding eller konge. Det skulle skremme fienden og beskytte mannskapet, men skulle kunne tas av så man ikke skremte «landevettene», dvs. de magiske naturkreftene på land, når man vendte hjem.

Få får se

Det uvanlige byggeoppdraget til et hemmelig, tosifret millionbeløp, bekostet av den lokale forretningsmannen og entusiasten Sigurd Aase, har ikke gått helt upåaktet hen. Utenlandske TV-selskaper har ønsket å innta Vibrandsøy for å filme, men har fått nei. Likeså en lang rekke pressefolk, entusiaster og nysgjerrige fra inn- og utland.

- Vi har med vilje valgt å holde en lav medieprofil, både på grunn av sikkerheten og for at båtbyggerne skal få jobbe i fred. Vi mottar haugevis av forespørsler på nettet. Folk som arbeider med kystkultur, får likevel slippe inn døren. Vår formidlingsoppgave for det brede publikum starter først når skipet ligger på sjøen, sier Vea.

Etter sjøsetting må man eksperimentere både med seiling, rigging og roing.

Når roerne ror, kan de forøvrig ikke se sjøen, fordi de sitter så lavt at de ikke kan se over ripa.

Skipet skal også ha skjold om bord, men bare til bruk ved landligge og til oppvisning. Til sjøs stues skjoldene under dekk eller i skipskister.

Alle båtbyggerne er seg sitt ansvar bevisst og skal selv testseile skipet når det er klart.

- Vi er spent på farten, sier Gunnar Eldjarn.

- Ut fra størrelsen bør den klare 14 knop. Jeg tror vi vil komme opp i 15 knop også. Det spørs om vi tør seile den så raskt.

Motorer og GPS

Noen arkeologer vil nok hevde at «Draken Harald Hårfagre» ikke er et ekte vikingskip siden det ikke tas utgangspunkt i et arkeologisk funn. Men et leidangsskip som sagaene beskriver, er aldri blitt funnet. Vikingskipet er derfor båtbyggernes tolkning av hvordan et slikt skip kan ha vært i vikingtiden. Som noen av de fremste fagfolk innen sitt fag bygger man etter de samme formler og forholdstall som vikingenes båtbyggere må ha brukt. Ut fra størrelsen er f.eks. eikeplankene 4-5 centimeter tykke, 1-2 centimeter tykkere enn på både Gokstad- og Osebergskipet. Tykkelsen er imidlertid helt kurant på et så stort skip, mener båtbyggerne.

Lite komfort

Om bord blir det forøvrig to motorer på tilsammen 300 hestekrefter som skal drive fire propeller. Man er pålagt å kunne manøvrere i havneområder.

Videre toalett med tank og fullt moderne redningsutstyr, inkludert flåter, redningsvester og nødpeilesendere til alle. Antall ankre er ennå ikke bestemt.

Et seks meter langt ror som skal opereres manuelt, vil stå akterut på styrbord side.

Påmønstrende vikinger vil ikke finne den store komforten om bord. Mens noen sikkert vil klare å lage seg et krypinn for å sove under dekk, må flertallet ta til takke med selve skipsdekket. Her er hverken lugarer eller moderne køyer.

Heisekran

Sjøsettingen er planlagt til juni neste år, ikke på rullende tømmerstokker som i vikingtiden, men ved hjelp av heisekran. Selvsagt blir det dåpsseremoni før flere tonn ballaststein skal om bord. Resten av sommeren vil gå med til rigging og å montere utstyr.

- Målet er å bringe skipet til alle de deler av verden hvor vikingene i sin tid seilte, fra Nord-Amerika til Svartehavet, fra Den engelske kanal til Gibraltar. Folk fra 24 land står allerede i kø for å få bli med om bord og ro, forteller Vea.

Les også:

Les også

Siste fra Innenriks

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Draken Harald Hårfagre

Byggestart i mars 2010. Kjølen strukket i mai. Sjøsetting sommeren 2012. Skipet blir 35 meter langt, 8 meter bredt. Største enkeltdel bortsett fra kjølen er mastekjerringa midtskips, 8 meter lang, vekt 2 tonn. Skipet får 50 årer, 25 på hver side. Det blir to mann pr. åre, som spesiallages, hver 7,2 meter lang. Tiljedekket består av rundt 800 eikebord. Materialer til skipet er hentet fra mange land; hamp til tauverk fra Kina, hvalrosskinn til rep fra Grønland, villsvinhår fra Tyskland, blandet med saueull til rep visse steder i riggen, masten (22–23 meter høy) fra Sverige, silke til seilet på 300 kvadratmeter fra India. Eksperimentering med rigg, seil og årer fra juni 2012 til mai 2013. Første tokt sommeren 2013.

Leidangsskipene

Krigsskip som inngikk i en kystflåte primært for hjemlig forsvar. Etablert på 900-tallet under Håkon den gode. Mistet sin militære rolle på 1300–1400-tallet. Kongen beordret bygging og kunne ta tømmer fra privat skog. Et skip normalt bygget av flere hundre mann i et lokalsamfunn i løpet av en vinter. Utrustet og bemannet av frie bønder. Våpen om bord var pil og bue, sverd, spyd og økser. Vanlige båtstørrelser var 20 sesser (20 rom, 40 årer, 100 mann) og 25 sesser (25 rom, 50 årer, 100 mann).

Siste nytt