SV og Ap vil åpne norsk Stasi-arkiv

Nedlåst hos Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ligger arkivkort med navn på nordmenn som leverte informasjon til Øst-Tysklands fryktede overvåknings- og etterretningsorganisasjon, Stasi.

De gamle arkivkortene, Rosenholz-filene, ble produsert av Stasi og kom til Norge via amerikanske CIA (se faktaramme) etter Murens fall.

Disse dokumentene bør nå åpnes for forskning, slik at almenheten får kunnskap om det som skjedde, sier de justispolitiske talsmennene i SV og Ap til Aftenposten.no i dag.

Peker på Ap, SV/SF og journalister

50 utenlandske forskere har nylig bedt Norge og de andre nordiske land overlevere arkivkortene til Stasi-arkivet i Berlin, slik at det blir mulig å skrive denne delen av vår nære historie.

Per Kristian Foss.

FOTO: Holm, Morten

Danske politikere vil starte en prosess med tanke på å få sine arkivkort overført til Berlin, melder avisen Information. I Norge har Per Kristian Foss (H) bedt den rød-grønne regjeringen gjøre det samme.

Stasis norske informanter tilhørte trolig SV, AUF og venstresiden i Ap , mener historikeren Nikolai Brandal ved Universitetet i Oslo. Flere var journalister og akademikere, viser den svenske modellen .

Dette kan være én årsak til at det ikke har vært noe stort press på å få de norske dokumentene åpnet, mener Brandal. - Man avslører ikke sine venner, spissformulerer han.

SV: - Et avsluttet kapittel

Til Aftenposten i dag sier imidlertid både SV og Ap et entydig ja til å åpne dokumentene. Etter å ha brukt noen dager på å undersøke og drøfte saken med sine rådgivere, sier SVs justispolitiske talsmann Akhtar Chaudhry følgende:

- SV har ingen problemer med at disse dokumentene blir åpnet for forskning. Dette er et avsluttet kapittel i verdenshistorien. Følgelig bør det ikke være noe som tilsier at en slik åpning ville skade rikets sikkerhet.

- Vil SV også være positiv til at kopier av materialet overføres til Stasi-arkivet i Berlin?

- Det viktige er at dokumentene kan gjøres tilgjengelig for forskere. Om det skjer i Oslo eller Berlin spiller ingen rolle, presiserer Chaudhry.

Også Arbeiderpartiet mener forskere nå bør få tilgang til Rosenholz-filene.

Slik forskning ønsker vi velkommen. Vi ønsker åpenhet og kunnskap om det som har skjedd Jan Bøhler, justispolitisk talsmann i Ap

- Slik forskning ønsker vi velkommen. Vi ønsker åpenhet og kunnskap om det som har skjedd, selvsagt under hensynstagen til personvern, de berørtes rettssikkerhet og rikets sikkerhet, sier justispolitisk talsmann Jan Bøhler til Aftenposten.no.

Han viser til den svenske modellen , der en forsker har fått dypdykke i materialet under forutsetning av aldri å avsløre navn på de Stasi-informanter som omtales.

- Er det noe som tyder på at informasjonen vil skade rikets sikkerhet?

- Jeg tror ikke det. Men det er en del av rutinen at PST ser på det.

Bøhler mener Regjeringen bør vurdere om kopier av de norske arkivkortene kan overføres til Berlin.

- Utgangspunktet er at vi ønsker å legge til rette for god forskning og internasjonalt samarbeid, men her kan det komme opp andre spørsmål som Utenriksdepartementet og Justisdepartementet må ta nærmere stilling til.

Tror historien må skrives om

Ingen sentrale SV'ere eller SF'ere (Sosialistisk Folkeparti) - nålevende eller døde - vil ramle ut av skapet som tidligere Stasi-informanter dersom dokumentene nå skulle åpnes, tror journalist og forfatter Frank Rossavik. Tidligere i år ga han ut boken

, om SVs historie.

- Flere av dem hadde diskutabel kontakt med DDR, blant andre Berge Furre, men Stasi-informanter var de ikke, sier Rossavik til Aftenposten.no.

Denne konklusjonene baserer han blant annet på søk i Stasi-arkivet i Berlin, der han har sjekket 25 konkrete navn.

Men den type søk Rossavik her fikk utført, var dømt til å komme ut med svært magert resultat, mener den danske Stasi-forskeren Thomas Wegener Friis.

- Norske Stasi-informanter var høyst sannsynlig registrert under Stasis utenlandstjeneste, en tjeneste som omfattet omkring 300.000 mennesker. Da finner man dem ikke i Stasi-arkivet i Berlin, ikke uten å ha arkivkortene - Rosenholz-filene, sier Wegener Friis til Aftenposten.no.

Hvis forskere får tilgang til Rosenholz-filene, vil man derfor kunne finne en annen virkelighet enn den som hittil er beskrevet av biografer og historikere, mener han.

- Arkivkortene vi ber de nordiske myndigheter åpne, kan være med på å nyansere vår forståelse og avlive myter, sier Wegener Friis.

Hvor mange arkivkort norske PST har fått overført fra CIA, er det ingen utenforstående som vet. Det kan dreie seg om en delmengde av det norske materiale CIA sikret seg etter Murens fall, eller også arkivkortene for samtlige norske informanter.

PST avviser konsekvent å gi opplysninger om Rosenholz-filene.

Ber justisministeren svare

Hans Frode Kielland Asmyhr.

- Justiskomiteen på Stortinget bør sette i gang en prosess med sikte på å få de norske Stasi-dokumentene åpnet, sier Hans Frode Kielland Asmyhr (Frp), som selv er medlem av justiskomiteen.

Det kan ikke lenger være noen grunn til hemmelighold, mener han.

- Materialet handler ikke om Norges forhold til en eksisterende stat. De juridiske sidene knyttet til norske informanter har nok PST gjort seg ferdig med. Og kunnskapen er avgjort av interesse for både forskere og den norske almenheten, argumenterer han.

Asmyhr har nå sendt et skriftlig spørsmål til justisminister Knut Storberget (Ap) om saken. Han vil vite om Storberget kommer til å bidra til at arkivkortene utleveres.