• Georg Apenes fortsetter kampen mot datalagring.

    FOTO: FOTO:SCANPIX, Jon-Michael

Apenes starter kronerulling til rettssak mot datalagring

Tidligere direktør av Datatilsynet vil bruke pensjonisttilværelsen på fortsatt kamp mot datalagringsdirektivet. Han vil gjerne at du skal bidra med penger.

Motstanderne av datalagringsdirektivet har ennå ikke gitt opp. Neste uke starter en organisasjon som har som mål å samle inn penger til en rettssak mot datalagringsdirektivet som skal innføres 1.juli neste år.

- Vi har tenkt å samle inn midler slik at en eller flere kompetente jurister kan prøve et søksmål for norsk rett når direktivet blir implementert. Vi vil få belyst om disse prinsippene er forenlig med norsk konstitusjonell tenkning, sier Apenes til Aftenposten.no

Den norske versjonen av direktivet krever at informasjon om hvor, hvordan og med hvem du kommuniserer på telefon, mobil eller epost lagres i et halvt år. Det er en utvidelse både av lengde og innhold i forhold til dagens praksis. EU innførte dette i 2006, med bakgrunn i terrorangrepene i USA, Spania og Storbritannia tidligere på 2000-tallet. Målet er at de lagrede dataene kan brukes i bekjempelse av terrorisme og alvorlig kriminalitet.

Bakgrunn: Dette er datalagringsdirektivet

Apenes (71) gikk av som direktør for Datatilsynet i fjor – men har ikke tenkt å sitte å se inn i veggen i pensjonisttiden. Han skal være leder av organisasjonen.

-Jeg synes formålet er meget interessant. Det synes også halvparten av Stortinget. (Saken ble innført med ni stemmers overvekt). Og jeg er en av de som mener at friske og raske pensjonister bør bruke tiden til noe de synes er viktig.

Apenes sier at de ikke kan gå til noen rettssak før det blir innført, men at de nå vil begynne å samle inn penger.

- Noen få vil gi mye, og mange vil gi litt, svarer han på spørsmål på hvem han ser for seg vil gi penger.

Også i flere andre land har Datalagringsdirektivet vært prøvd i retten. Og både i Tsjekkia, Romania og Tyskland har implementeringen blitt kjent ulovlig av henholdsvis høyesterett og forfatningsdomstolen i landene. Ifølge et notat fra tenketanken Civita er det rettslige prosesser både i Ungarn, Polen og Irland. Og i Sverige – under trusler om kraftige bøter fra EU - har regjeringen ennå ikke innført direktivet

Les også: Regjeringen utsetter innføringen av datalagringsdirektivet

I tillegg til en stor rettssak, ser også Apenes for seg at de kan hjelpe enkeltborgere som ikke vil ha sin informasjon tvangslagret.

-Om vi ikke vinner i Norge, ser vi det som realistisk at vi kan gå videre til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, legger han til.

Allerede før direktivet ble vedtatt i Stortinget lovet Anders Brenna, leder av Stopp datalagringsdirektivet, i VG Nett rettsak dersom det ble innført.

Juridisk hyrde

Advokat Jon Wessel-Aas. FOTO: Sigrid Anna Engen

FOTO: Eggen Sigrid Anna

Navnet på organisasjonen eller hvem de andre i styret er vil ikke Apenes gå ut med ennå.

- Men vi skal ikke drive agitering eller fortsette en politisk diskusjon. Men vi vil bidra til at det norske demokratiet og rettsstaten får rettslig belyst det radikale inngrepet i norske borgeres grunnleggende rettigheter, mener den tidligere stortingspolitikeren for Høyre.

Men Apenes kan avsløre at Jon Wessel-Aas, en av de største motstanderne mot direktivet i debatten i år og fjor, skal være organisasjonens «juridiske hyrde».

Wessel-Aas skal ikke være en del av organisasjonen, men bekrefter til Aftenposten.no at han skal hjelpe dem. Generelt beskriver han hvordan en sak mot datalagringsdirektivet kan foregå:

- Det er prinsippene som er viktig. Så hvilken som helst borger som har en e-post-konto eller et telefonabonnement vil per definisjon kunne gå til sak mot staten. Man kan også tenke seg at en borger gjør teleselskapene til motpart, og forlanger at de skal slette informasjonen om kundene etter at han har sagt opp. Da må de velge mellom å beholde informasjonen, eller slette det og bli straffet av staten.

Les også: Datalagring vedtatt etter maratondebatt i Stortinget

Advokaten, som også leder den norske avdelingen av Den internasjonale juristkommisjonen mener at datalagringsdirektivet strider mot både grunnloven og menneskerettighetskonvensjonen.

- I forhold til grunnloven kan man i en rettssak peke på ytringsfrihet – at man har friheten til å ytre seg uten inngrep. Og i paragraf 102 om forbud mot «Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde.»

Menneskerettigheter

Han mener også at det som står i menneskerettighetskonvensjonen vil kunne brukes i en rettssak.

Der står det: «Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser.»

Men det er også et forbehold at det kan være innskrenkinger «som er nødvendige i et i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet».

- Da er spørsmålet om et demokratisk samfunn kan lagre all denne informasjonen om alle hele tiden, kommenterer Wessel Aas.

- Fint å få det belyst

Eivind Smith, professor i offentlig rett, har fulgt med datalagrings-debatten, men har ikke deltatt i den aktivt selv.

- Denne saken ble diskutert opp og ned, og så vidt jeg kan se ga ikke den debatten noen klare svar på spørsmålet om de kan ha en god sak. Men det vil bli fint å få belyst det, sier Smith til Aftenposten.no.

Les også

Siste fra Innenriks

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Datalagringsdirektivet

* EUs datalagringsdirektiv krever lagring av trafikk-, lokaliserings- og identifiseringsdata fra bruk av telefon, internett og e-post i minst seks måneder.

* Hensikten er å forebygge og oppklare grov kriminalitet og terrorisme.

* Motstanderne mener direktivet vil uthule personvernet.

* Ble vedtatt i Norge i april 2011, og planen er at det skal innføres her til lands i 2015.

Siste nytt