Les også:

• Tunisia foran historisk grunnlovsvalg
• Høy pris for arabisk vår
• Bin Ali dømt til 35 års fengsel

Det var i Tunisia det hele startet da grønnsakshandleren Mohammed Bouazizi tente på seg selv 17. desember 2010.

Det var en protest mot at politiet nektet ham å selge frukt fra vognen sin i hjembyen Sid Bouzid. Selvmordet fikk innbyggerne i byen til å reise seg i protest mot president Zine al-Abidine Ben Ali.

Opprøret spredte seg i Tunisia og til andre land i Afrika og Midtøsten, og regime etter regime falt. Tunisias president Ben Ali som flyktet hals over hode den 14. januar etter vel 23 år ved makten.

I dag kunne innbyggerne i Tunisia for aller første gang gå til stemmeurnene under demokratiske rammer, i det første demokratiske valget etter den arabiske våren.

- Fantastisk å få stemme

I Tunisias hovedstad Tunis treffer Aftenpostens korrespondent Asma Mansour (26). Hun var en de første om fikk stemme da stemmelokalet på en skole i bydelen Mnouba åpnet.

-Det er fantastisk å få stemme i Tunisias første demokratiske valg, sier Mansour.

Hun viser stolt frem blekket på pekefingeren, som er tegnet på at hun har avgitt stemme. 26-åringen stemte på et av de mindre liberale partiene. Hun forteller at hun var aktivt med i revolusjonen ved å mobilisere via internett og sosiale medier.

-Var du også med i demonstrasjonene som førte til president Ben Alis fall?

-Nei, sier hun og ler.

-Det fikk jeg ikke lov til av pappa. Han nektet meg å gå ut når det var demonstrasjoner og stengte døren. Jeg måtte gjøre min innsats på nettet i stedet, sier siviløkonomen.

Lange køer

Stortingspolitiker Snorre Valen (SV) er valgobservatør og forteller om stor entusiasme og lange køer i hovedstaden Tunis.

-Veldig mange har møtt opp og det går ikke så fort. Jeg har snakket med folk som har stått i kø i halvanne time og gleder seg til å stemme. Folk sier at de kommer til å bli stående selv om det tar tre timer eller mer. Så langt ser det ut som om alt er veldig transparent og ryddig. Folk viser en tydelig stolthet over å gjennomføre et ordenlig valg og sier til meg at det er mange flere unge som stemmer nå enn tidligere. Det var jo ikke noe særlig vits å stemme tidligere siden det ikke var noe særlig alternativer, sier han til Aftenposten.no.

Han har vært i Tunisia siden torsdag.

Islamister forventes å vinne valget

Det er en lovgivende forsamling som skal velges, altså Tunisias svar på de norske Eidsvollsfedrene. Men i dette valget har det vært krav om at halvparten av listekandidatene skal være kvinner. Over 100 lister stiller til valg. Personer som hadde politiske verv under det forrige regimet har hatt lov til å stille. Det er forventet at det moderate islamistpartiet Ennahda kommer til å bli det største partiet.

- Ennahda presenterer seg som et moderne, islamistisk og demokratisk parti og ønsker et demokratisk styresett med muslimske verdier i bånn. De har for eksempel garantert at de ikke vil forby alkohol og bikinier. De sier at deres forbilde er det tyrkiske partiet AKP og at de ikke har til hensikt å reversere likestillingen, sier Valen.

Strenge regler for valgkamp

Han forteller at det har vært strenge regler for hvordan partiene kan drive valgkamp. Det har vært få debatter i mediene. Partiene har bare fått noen minutter hver til å presentere seg på TV. I sentrum av Tunis er det regulerte reklamevegger med en avsatt plass med et nummer for hvert parti. Der henger partiplakatene på rekke og rad og folk står og leser dem som et oppslagsverk, forteller Valen.

- Det har ikke vært så mye vulgær agitasjon, sier han.