Politiet best i avhør av barn

Hvor egnet er de metodene som brukes i avhør av barn for å frembringe et riktig bilde av hendelsen? Det var et av spørsmålene banepsykolog Annika Melinder ønsket å fokusere på i sitt doktorgradsarbeid. Håpet er å finne frem til bedre metoder enn de som brukes i dag.Barnepsykologer og barnepsykiatere anvender en metode der de observerer barnet i lek og snakker med barnet. Observasjonen foregår i et eget lekerom.Politiet anvender som oftest en ren verbal metode i et nøytralt rom.I en kontrollert studie ble et utvalg psykologer og politifolk bedt om å anvende sine metoder på 71 fireåringer. Barna var med foreldrene til kontroll hos helsesøster, som foretok seks avtalte standardundersøkelser av barna. I tillegg foretok helsesøster et par uvanlige ting, som å pusse av vindusruten med et leketøy eller lytte på kneet med stetoskop. Forskeren hadde altså fasitsvarene. Nå var det opp til ekspertene å finne ut gjennom sine observasjons- eller intervjumetoder hva som hadde skjedd i løpet av besøket hos helsesøster.

Best i test

I gjennomsnitt brukte ekspertene 35 minutter på avhøret av hvert barn. Men psykologene brukte langt mer av denne tiden på utenomsnakk og avsporinger enn hva politiet gjorde. Det viste seg videre at politiet fikk fire-fem ganger mindre feilinformasjon enn hva psykologene gjorde i samvær med barnet. Men i hvilken grad fikk ekspertene riktige svar?Også her kom politiet best ut. Den store forskjellen fikk man i gruppen av barn som ble observert/intervjuet to ganger med samme metode. Politiet fikk nesten dobbelt så mye korrekt informasjon ut av barna, enn hva psykologene fikk med sin metode. - Hvorfor kommer politiet nærmere sannheten med sin intervjumetode?- Politiet har en mer edruelig måte å stille spørsmålene på. De bruker i langt større grad åpne spørsmål av typen: Fortell hva som skjedde... I politiets vitneavhør er det mindre risiko for å spore av fra saken. I lekesituasjonen kommer barnets fantasi på glid. Fordi psykologene totalt sett får mer informasjon å forholde seg til, blir det mer informasjon som skal vurderes som riktig eller galt.Undersøkelsen viser samtidig det faktum at ingen av metodene er gode nok, når målet er å få et riktig bilde av hva som har skjedd med barnet. Dette er urovekkende, mener Melinder.- Av de metodene som brukes, bør vi sette størst spørsmålstegnet ved observasjonsmetoden. Er den til mer forvirring enn til gagn, spør forskeren som selv har drevet klinisk arbeid siden 1990 og vært sakkyndig i barnevernssaker i syv år.

Forbedring

I flere år etter Bjugn-saken var rettsvesenet svært forsiktig med å trekke inn barn som vitner og fagpersoner har vært usikre på hvordan man best skal få frem riktig informasjon ved mistanke om overgrep. Nå ser det ut til at pendelen svinger litt igjen, påpeker Melinder. Derfor er det viktig å kvalitetssikre de metoder som er i bruk, enten det dreier seg om strafferettslige saker eller sivile tvister, der barn er involvert. I flere land legger de nå større vekt på såkalte kognitive intervjumetoder, der man bruker flere veier inn til barnets hukommelse. Man prøver å få barnet til å gjenoppleve i tankene det somskjedde og fortelle om det på forskjellige måter. Også her er det faremomenter, men fremgangsmåten har vist bedre resultater enn ved de metoder vi anvender i dag, påpeker Melinder.