- Jeg er førstegenerasjons vinbonde, slår Johan Setnes ubeskjedent fast. Bak tykke kjellermurer på gården Tuen på Veblungsnes noen få kilometer utenfor Åndalsnes sentrum, har 52-åringen bygd opp en vinproduksjon det går gjetord om langt utenfor Romsdalen.- Det begynte i 1980, forteller Setnes. Først noen få flasker hver høst, etter hvert ble det flere.I 1990 tappet han 200 flasker. I år ble det tusen. Alle kjellerne til tre gårdsbygninger er utnyttet; til gjæring, blanding, klargjøring, tapping, lagring - og ikke minst: Nytelse.- Dette er kultur. Og målet er å lage enda bedre vin. Og å bygge opp et enda større lager.Fra naturen. Råstoffene finner han i naturen. Bær og frukt. Rognebær, jordbær, solbær, blåbær, tyttebær, krekling og multer. Og epler og annen frukt. Det er knapt den frukt- eller bærsort Johan Setnes ikke har prøvd å lage vin av. I kjelleren står det 57 varianter. Pluss en rekke blandingsviner.- Det er en møysommelig prosess, forklarer han. Opp gjennom årene har han prøvet og feilet. Og prøvet igjen. Det kreves tålmodighet når enkelte viner bør lagres i opptil ti år. Men resultatene har kommet. Vinen til Setnes har til og med overbevist skeptiske vinkritikere. VGs anmelder Stig Lundberg trillet terningkast seks etter å ha smakt rognebærvinen årgang 1990.- Jeg har bare fire flasker igjen av den. Nå skal det en spesiell anledning til før jeg åpner en av de flaskene, sier Setnes. Siste gang han drakk de edle rognebærdråpene var på 50-årsdagen for to år siden."Chateau Tuen". Johan Setnes har nok av andre viner å velge i. Siden starten i 1980 har han produsert over 10 000 liter vin. Gården har fått kallenavnet "Chateau Tuen", og hobbyen er også begynt å bli en liten bijobb - selv om vinbonden ikke har lov til å selge en eneste flaske til besøkende på gården.- Jeg reiser litt rundt og holder kurs. Til Ålesund, Molde og Lillehammer. Dessuten har jeg opptil to ganger i uken besøk av vinentusiaster som vil lære. Det er det jeg tjener litt penger på, forteller Setnes.Johan Setnes har nemlig ikke så mange bedriftshemmeligheter. Han tar besøkende gjennom alle stadiene av produksjonen. I detalj, og med stor innlevelse og entusiasme forteller han om råvarenes vei til vinglasset - før det hele som regel ender med pur nytelse og lange samtaler over en variant av "Chateau Tuen".Det siste skjer i nytelsesrommet; en selvbygd kjeller innredet i naturstein. Med peis, stearinlys, tønner og flasker stablet fra gulv til tak. Dunkelt, stemningsfullt og høytidelig.- Her kan jeg sitte i timevis. Her finner jeg ro og harmoni, forteller Setnes.Til nytelse. Det er denne nytelsen 52-åringen først og fremst ønsker å formidle. Ikke drikke for å bli beruset, men bruke vinen for å skape stemninger, samtaler og sanselige opplevelser. Og ikke minst gjøre det ved hjelp av norske råvarer.- Vi har råvarer, og vi har godt vann, mener han. Budskapet formidlet han for noen år siden gjennom boken "Vin - med smak av natur" på Cappelen forlag. Hele opplaget på 4000 er utsolgt, og nå går Setnes og pønsker på en ny bok.- Jeg har lyst til å skrive en bok om hvordan vinene mine kan brukes sammen med - og til å tilberede - tradisjonell norsk mat, men jeg leter etter en kjent kokk jeg kan samarbeide med.Et stikkord i den forbindelse er marinering. - Til slikt må det vel være bedre å bruke en av mine beste i stedet for en dårlig spansk en, hevder Setnes. En annen ambisjon er å utvikle kreklingvinen til matvin, spesielt til vilt.Men norsk fruktvin, slik den må produseres med mye sukker for å få opp alkoholprosenten, blir så søt at den er best egnet som aperitiff og dessertviner. Og dermed, ifølge vinbonden i Romsdal, så er den også velegnet som ren nytelse. Og når alt kommer til alt, så er det altså nytelse det handler om, skal vi tro Johan Setnes.- Men selv drikker jeg ikke så mye. Jeg deler en flaske med kona hver torsdag kveld. Hun har nemlig fri fra jobben på fredagene.