Utskrift er sponset av InkClub InkClub

70 prosent av foreldrene vil ha ettåringen sin i barnehage. 28 prosent kan få plass.

Foreldre til barn i kontantstøttealder ønsker plass i barnehage. Ett- og toåringene er sterkt undervurdert av det offentlige, mener forskere.

Stort sprik. Det er svært stort sprik mellom antallet som ønsker plass for de minste i barnehagene og det antall plasser som tilbys for ettåringer og toåringer. 70 prosent av foreldre til ettåringer og 86 prosent av foreldre til toåringer ønsker barnehageplass.I dag er det kun plasser til 28 prosent av ettåringene og 48 prosent av toåringene.- Den lave barnehagedekningen for ett- og toåringer forklarer hvorfor så mange velger kontantstøtte. Hadde valgfriheten vært reell for denne gruppen, viser det seg altså at foreldrene ville foretrukket barnehageplass. Vi ser at andelen som mottar kontantstøtte går ned når tallet på barnehageplasser øker, sier Anne Lise Ellingsæter, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Sterkt undervurdert

- At et så stort flertall ønsker barnehageplass for barn i kontantstøttealder, er sterkt undervurdert av det offentlige. Det snakkes om barnehageplasser i alminnelighet, men fokus bør være på det store behovet for plasser for de minste, sier Ellingsæter.Hun har, sammen med Lars Gulbrandsen, forskningsleder ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) laget forskningsrapporten "Barnehagen - fra selektivt til universelt velferdsgode", som publiseres i dag. Rapporten er laget på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet, på grunnlag av undersøkelser som har vært gjort som ledd i evalueringen av ordningen med kontantstøtte. De to forskerne tar for seg det de kaller "tilsynsklemme", som en sterk stress-faktor for småbarnsforeldre. Gulbrandsen og Ellingsæter skriver i rapporten: "En effekt av det ensidige fokus på tidsklemme-problematikken er at det fullstendig overskygger andre kilder til stress i foreldres hverdagsliv, nemlig den klemmen foreldre havner i når tilbudet på offentlige barnehager er sterkt begrenset. Mangelen på barnehageplass for de minste barna har vært sterkt underkommunisert i den offentlige debatt."

Tilsynsklemme

Sammenlignet med våre nordiske naboland, ligger Norge svært langt etter. Andelen som har plass i barnehage er som følger:
  • Danmark: 73 prosent av ettåringene og 84 prosent av toåringene.
  • Sverige: 45 prosent av ettåringene og 85 prosent av toåringene.
  • Norge: 28 prosent av ettåringene og 48 prosent av toåringene.
Forskerne har også tatt for seg hva slags tilsyn småbarnsmødre mener er best for barna. Drøyt to tredjedeler av mødrene til toåringer mener at barnehager er beste tilsyn for barna. Oppfatningen av hva som er det beste barnetilsyn er svært like, uavhengig av om mor er i arbeid, i permisjon, eller ikke er i yrkeslivet.Kun 14 prosent av foreldre som har barn i "siste kontantstøtteår" oppgir at de verken har søkt om barnehageplass eller foretrekker barnehage.

Høyere mål

I dag definerer myndighetene målet om full barnehagedekning til å være at 80 prosent har plass i barnehage. Dette målet mener forskerne er for lavt.- Vi dokumenterer at det allerede i dag er 80 prosent som ønsker plass, og det er all grunn til å tro at andelen blir større når prisene går ned, sier Anne Lise Ellingsæter.

Les også

Siste fra seksjon

Her er noen av de øvrige poenger i forskningsrapporten "Barnehager - fra selektivt til universelt velferdsgode": Det er fremdeles sosiale forskjeller i bruk av og etterspørsel av barnehager. Blant foreldre til de minste barna er det en betydelig sosial ulikhet i etterspørselen etter plass. Høyt utdannende kvinner søker plasser tidligere i barnas liv og vil ha lengre oppholdstid. Når mødre med høyeste utdanningsnivå sammenlignes med laveste nivå er det en forskjell på hele 36 prosentpoeng med hensyn til å bruke barnehagen. Sosiale forskjeller vil i noen grad jevnes ut ved økt tilbud. Sammenlignet med øvrige nordiske land, har Norge en stor andel private barnehager og en mye større bruk av deltidsplasser i barnehagene. Totalt sett oppgir drøyt 40 prosent av de som bruker barnehage at de har et deltidstilbud. I alle aldersgrupper er det en overvekt av ønske om deltidstilbud når brukere og søkere ses under ett. Forskerne mener at kommunenes plikt til å skaffe barnehageplasser kolliderer med den stadig større delegering av myndighet som gis kommunene, og at dette vil gi større ulikheter mellom kommunene i deres barnehagetilbud. Erfaringene fra Sverige er økte forskjeller mellom kommunene.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger