"Lurt" til noe verre?Kristin Weidemann Wieland er administrerende direktør i Kunnskapsforlaget og mor til to på snart 3 og 4,5 år. - Mange av dem som har deltatt i debatten, synes å lengte tilbake til tiden da en forelder (les: mor) var hjemmeværende. Er vi blitt "lurt" til noe som er verre enn det livet forrige generasjon hadde? Tror vi virkelig at fortidens kjønnsrollemønster vil gjøre oss lykkeligere? Det var jo en grunn til at dette ble "bekjempet" av forrige generasjon, sier hun. Wieland er gift med en tysker, dermed har hun sett en del tyske kvinners situasjon på nært hold. - I Tyskland er samfunnslivet fremdeles innrettet slik Norge var for 30 år siden. Når kvinner får barn, blir de hjemmeværende. Barnehageplasser for barn under tre år er knapt å oppdrive. For barn over tre år er det nesten bare halvdagsplasser. Det sier seg selv at kombinasjonen jobb og barn blir nærmest umulig: "Mors plass er i hjemmet." Hun påpeker at en del av de tyske hjemmeværende kvinnene hun kjenner, er svært lite tilfredse med livssituasjonen sin. - Mange opplever seg tvunget inn i et rollemønster uten alternativer. De føler at jobben de gjør på hjemmefronten blir lite verdsatt, er frustrerte over mangel på intellektuell stimuli og savner å bli vurdert i kraft av seg selv - ikke bare som mamma, kokke og rengjøringshjelp.

Stolt

- I Tyskland har jeg vært svært stolt over hvor langt norsk likestilling har brakt oss. Selv om mange norske småbarnsforeldre føler tidsklemmen, har jeg til gode å møte noen som er så frustrert, sågar deprimert, over egen livssituasjon som enkelte av mine tyske bekjentskaper.