Line (2) er boss på heltid. Dæljer styreklubben i rådsbordet i toppetasjen i Norges vassdrags- og energidirektorat så sjefene skvetter. Og smiler så kokett over virkningen at seksjonssjef for geoinformasjon Bjørn Lytskjold (48) krabber opp på bordet og rekker tunge mens han ellevilt svinger kaffekrus for å holde på den unge damens oppmerksomhet. Seksjonssjef for vassdragskonsesjoner, Rune Flatby (44), smiler stolt. Midtveis i den fire måneder lange pappapermen, har han tatt med Line på jobben for å bidra til å gi den "livfaseorienterte personalpolitikken" til statsbedriften i Middelthuns gate et maskulint ansikt. Tredje mann rundt bordet er prosjektleder Hallvard Berg (43). De tre har fire ting felles: De er småbarnsfedre. De har sjefsjobber i NVE. Og de jobber mindre enn sine medarbeidere. Berg tar fri annen hver onsdag. Sist onsdag akte han med minstedatteren på tre år, handlet mat i fred og ro, kokte kakao til to unger som kom tidlig hjem fra skolen og lagde middag. Lytskjold jobber også 90 prosent, men tar ut fridagene når tre skolegutter har ferier.- Etter syv ukers sommerferie i fjor hadde jeg glemt pinkoden til inngangsdøren på jobben.Det fjerde de har felles: De er stolte. Arbeidsordningene deres vekker beundring og misunnelse hos andre tidsklemte småbarnsforeldre med krevende jobber.Personalsjef Gurid Lunde overdøver herrenes støyende flørt med Line: - Vi er mer opptatt av at jobben blir gjort, enn hvor og når. Av 420 ansatte, har 30 redusert stilling på grunn av omsorg hjemme, åtte av disse er menn. Lundes skryteliste: Fleksitid, hjemmekontor, barnehageplasser over gaten, mulighet for reduserte stillinger, velferdspermisjoner. Resultatet er høy effektivitet, lav turnover og lavt sykefravær - under fire prosent.Typisk staten? Disse karene har aldri stått på hodet for krevende klienter midt i ferien, låst konkursspøkelser inn i skap, svettet over skyhøye profittkrav eller slitt beinharde kveldsskift. Vet de i det hele tatt hva som kreves av menn i det beinharde næringslivet? - Selvfølgelig. Vi har tøffe resultatkrav, korte tidsfrister og offentlig trykk mot oss i kontroversielle saker her også. sier Flatby.- Hva taper dere karrièremessig på å stille dere delvis på sidelinjen?- Ingen verdens ting. Er det noen som noen gang har sagt at "det eneste jeg angrer på er at jeg jobbet for lite da ungene var små?", spør Lytskjold. - Det avgjørende er en god atmosfære på jobben, at medarbeiderne våre stort sett føler at vi er tilgjengelige, selv om vi altså er hjemme i perioder. - Kunne dere prioritert på samme måte som 29-åringer?De entusiastiske sjefer blir et øyeblikk rådville. Kunne de det? Det har skjedd en vesentlig holdningsendring på 15 år, ikke minst blant sjefene over dem igjen. - Det er faktisk hyggelig å være sjef og gå foran de yngre med et godt eksempel, enes de tre om. Etter syv ukers sommerferie i fjor hadde jeg glemt pinkoden til inngangsdøren på jobben
Bjørn Lytskjold, 90 prosent sjef Max (2 1/2) hyler plutselig. Klokken 16.34 er han sulten og kaster seg over den varme grøten. Tunga brenner og tårene renner og han er den eneste med et øyeblikks dårlig tid i Saltverksgaten 14 på Vallø utenfor Tønsberg. Etter førstehjelp med saft og sugerør, kaster far hendene bak hodet.- Det tok meg åtte måneder å finne en mental hvilestilling. Før hadde jeg konstant dårlig samvittighet. Følte at jeg skulka jobben hvis vi klarte å få middagen på bordet kl. 16.30. Før trente jeg enda hardere når jeg var helt utladet - for å orke mer. Nå subber jeg mer med bena, vi gneldrer mindre og kliner mer, vi har friskere kinn. Og vi har all verdens tid og overskudd til barna. Oslopulsen er ute av blodet. Det er fantastisk. Da Kjell Gustumhaugen (30) og Heidi Pettersen (31) møte hverandre for fire år siden var de dødsurbane. Helst skulle de bodd i New York, men skulle det være Norge så måtte det være Oslo. Han prisvinnende kreativ reklamemann, hun i PR-bransjen. Krevende og herlige jobber. Så kom Max. Etter det første året, hendte det at Kjell rakk hjem i drosje før Max sovnet og Heidi måtte ta samme drosje tilbake til sin jobb.- Vi hadde det flott, bodde på Lille Tøyen med en ørliten hageflekk. Elsket Oslo, jobbene våre, kontakten med vennene, kafélivet. Men en gang vi var på sykkeltur på jakt etter litt natur, fant vi aldri ut hvordan vi skulle krysse Ringveien. Vi endte med å ta spisepause ved Sinsenkrysset. Da forstod vi at noe måtte gjøres, forteller Heidi.I april i fjor kom Emma.I juni flyttet familien hit. Til større plass og en blomstereng og en fotballplass mellom seg og sjøen. Til mye mindre gjeld og råd til forlenget permisjon for Heidi. I oktober fikk Kjell ny reklamejobb i Tønsberg. - Her konkurrerer vi ikke om de gjeveste prisene i bransjen. Her verdsetter folk fritiden sin. Det er tilløp til rushtrafikk kl. 15.30. En time senere er det tomt på veien. Men jobben er kreativ og krevende i massevis. Det er herlig å oppdage at det finnes muligheter også utenfor Oslo.Kjell sukker henrykt og smiler bredt mens han kler av Emma som har strukket formiddagshvilen ute i vognen langt ut i grøtmåltidet. Max rugger nå fornøyd i bokhyllen til tonene fra Klatremus Spillemann.