"Godt norsk". - Enkelte brukere og bransjer bruker begrepet "Godt norsk" og kan bruke det så lenge de vil. Men vi har en løpende diskusjon om videre satsing, og det er ikke tvil om at fokus flytter seg. Forbrukerne er ikke lenger så opptatt av om maten de spiser er norsk, sa landbruksministeren da han i går trakterte pressen med gårdsprodukter. Som dessert fikk man høre noen av statsrådens landbrukspolitiske visjoner. - Vi reiser mer i utlandet, og stadig flere finner ut at de overlever også utenlandsk mat, sa han.

Tror på gårdsprodukter

Sponheim mener folk er mer opptatt av å få vite hvilken gård biffen og eplene kommer fra enn at de er norske. Han tror på ubegrenset vekst i produksjon og salg av ymse gårdsprodukter. Fokus vil flyttes bort fra masseproduksjon.MMI presenterer nå ferske tall fra landbruksdelen av Norsk Monitor fra 2003 - den store undersøkelsen som annethvert år kartlegger våre holdninger og verdisyn. Bare 37 prosent svarer at de legger vekt på om maten er norsk når de handler. I 1999 var tallet 44 prosent. Det året mente 47 prosent at det er viktig at kjøttet vi spiser er produsert i Norge, nå mener kun 38 prosent det samme. Andre faktorer er langt viktigere: 86 prosent legger vekt på om maten er fersk, 79 prosent på om den smaker godt og 61 prosent på om den ser innbydende ut - sistnevnte blir stadig viktigere, mens lav pris blir mindre viktig og er viktig kun for halvparten av oss. Og landbruksminister Sponheim er på ingen måte overrasket: - Vi ønsker mer mangfold, og vi vil vite mer om hvor maten kommer fra. Den behøver ikke lenger være norsk. Nasjonalgrensene blir mindre viktig, mens det blir viktigere å få vite kjøttets historie, hvilken gård det kommer fra, sa han.- Skal det norske landbruket ha en sjanse i fremtiden, må det satse på mer enn å gjøre folk mette, folk må gis en opplevelse. Begrepet "norsk" holder ikke lenger, og vi er på vei over i et mer modent marked. Vi må få et landbruk med smil, optimisme og humør, sa statsråden.Og han er overbevist om at en revolusjon er på gang: - Jeg er helt sikker på at om få år vil landbruket ha større inntekter fra å selge opplevelser og spesiell mat enn fra masse-matproduksjonen, sa Sponheim.I 1999 mente 34 prosent av det norske folk at bøndene fikk for mye subsidier og støtte over statsbudsjettet. Nå er det kun 19 prosent som mener det. Dessuten burde det være håp for norske distrikter, ettersom mer enn halvparten av befolkningen godt kunne tenke seg å bosette seg i distrikter eller mindre tettsteder dersom de kunne velge fritt. MMI-tallene viser imidlertid at 69 prosent mener det er for vanskelig å skaffe seg jobb der og at utdannelsesmulighetene er for dårlige.

Enig med ministeren

- Vi er enige i Sponheims uttalelser, sier informasjonssjef Bernt Ellingsen i Matmerk. Matmerk administrerer merkeordningen "Godt norsk". - Kvalitet har blitt en selvfølge, og det at maten er norsk, er ikke lenger nok i seg selv. Forbrukerne vil ha noe mer, og det kan være opplevelsen og historien rundt maten. Etterhvert som vi er blitt mer globalisert, er maten blitt den eneste genuine opplevelsen av det lokale som gjenstår.Ellingsen tror likevel ikke "Godt norsk" som kvalitetsmerke er i ferd med å bli mindre viktig. - Vi ser at slike merkeordninger fungerer godt for å fremheve lokale og regionale produkter i andre land. Vi tror denne merkingen også i fremtiden vil være med og synliggjøre norsk mat og norsk kvalitet.