Kan markedskreftene redde den truede regnskog?

Håpet om at markedet kan settes inn for å fremme miljø og utvikling har resultert i produktmerking av trevirke rettet mot forbrukerne. Om dette har skogbrukere og miljøvernere gått sammen for å redde den tropiske regnskogen og andre truede skoger. Men markedet styres av tilbud og etterspørsel - og ikke av gode hensikter, skriver LARS H. GULBRANDSEN, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt.

HAR DU KJØPT PARKETT, hagemøbler, terrassegulv, båtdekk eller benkeplater laget av tropiske tresorter som teak eller mahogni? I så fall har du trolig støttet en industri som ifølge biologer og andre fagfolk raserer de gjenværende regnskogene i Sør-Amerika, Sørøst-Asia og Afrika. Men det finnes alternativer. Miljøvernere og skogeiere har utviklet merkeordninger som skal hjelpe deg til å velge de riktige produktene.Avskoging og tap av biologisk mangfold er blant verdens mest alvorlige miljøproblemer. I tillegg til sin egenverdi, har skogene, deres artsmangfold, habitater og økosystemer nytteverdi som et enormt reservoar av genetiske ressurser. Det meste av klodens landlevende arter finnes i skogene.Ifølge FNs miljøprogram utryddes artene i en takt mellom 1000 og 10 000 ganger den naturlige utdøelse som en følge av menneskelig aktivitet. Estimatet er usikkert fordi fortsatt er bare en liten andel av artene vitenskapelig registrert og beskrevet. Hvert år går enorme arealer tropisk skog tapt for alltid. Filippinene var for eksempel dekket av et tykt teppe regnskog for 50 år siden, mens i dag er landet netto importør av trevirke.KAN MARKEDSKREFTENEredde skogen? Spørsmålet kan virke absurd, for er det ikke nettopp den globale etterspørselen etter tømmer og multinasjonale selskapers jag etter profitt som fører til nedhuggingen av skogene? Jovisst er det slik i mange regioner, men den økonomiske globaliseringen fremstår med et janusansikt: På den ene siden vises verdenshandelens alvorlige trussel mot bevaring av naturressursene, mens på den andre siden avspeiles de nye mulighetene for å beskytte dem.Det siste tiåret har miljøvernere og andre interessegrupper i samarbeid med produsenter utarbeidet regler og ordninger for frivillig produktmerking. Formålet er å fremme alt fra miljøhensyn og forsvarlig ressursforvaltning til rettferdig handel og økologisk landbruk gjennom forbrukernes - dine og mine - kjøpevaner.Mens produsentene forplikter seg til å følge reglene som gir rett til produktmerking, forteller en lett gjenkjennelig logo (produktmerke) oss forbrukere at papiret, møblene, fisken eller kaffen vi kjøper bidrar til å fremme miljø og utvikling i forvaltningen og bruken av naturressursene. I mange merkeordninger gjennomføres regelmessige og uavhengige kontroller for å sertifisere produsentene, det vil si etterprøve at de overholder reglene. Sertifisering gir forbrukerne en ekstra trygghet for at produsentene virkelig etterlever reglene som de påstår at blir fulgt.De som forvalter ordningene, står ikke til ansvar overfor politiske myndigheter og folkevalgte organer, men får sin styringsautoritet og legitimitet fra markedet. Vår betalingsvillighet overfor og tillit til "grønne" eller "gode" produkter avgjør om ordningene lykkes. Dersom vi mister tilliten til produktmerket, undergraves også styringsautoriteten til de private aktørene som forvalter merkeordningen. Markedet fungerer således som dommer overfor hvilke merker og autoriteter som har livets rett.Verdens mest utbredte ikke-statlige ordninger for sertifisering og miljømerking finner vi i skogsektoren. I 1993 ble Verdensrådet for skogskjøtsel (Forest Stewardship Council - FSC) dannet av miljøorganisasjoner, skogeiere og representanter for urfolk for å fremme bærekraftig skogbruk gjennom frivillig skogsertifisering. En skogeier som ønsker sertifisering av sin eiendom må etterleve strenge miljøkrav og sosiale betingelser, blant annet om bevaring av verdifulle biotoper, bruk av sprøytemidler og respekt for urfolks rettigheter.Dersom et uavhengig kontrollorgan finner at skogeieren overholder kravene, får han et "miljøsertifikat" og rett til å markedsføre sitt trevirke som godkjent av Verdensrådet for skogskjøtsel. Tanken er at i et miljøbevisst marked vil sertifisering gi skogeieren større markedsandeler eller bedre pris på tømmeret, og samtidig sikre et bærekraftig skogbruk. Slik fremmes miljøhensyn gjennom markedsmekanismene.FSChar i løpet av drøye 10 år vokst til en global organisasjon for sertifisering av skogeiendommer og miljømerking av skogprodukter. Spørsmålet er om ordningen har klart å snu markedskreftenes virkning - fra å forårsake utarming av skogene til å bli en kraftig stimulans for miljøvennlig skogbruk. En første observasjon er at de sertifiserte skogene i verden i hovedsak er på den nordlige halvkule.Landet med det største arealet FSC-godkjent skog i verden er ikke Brasil eller Malaysia eller et annet land med uerstattelige regnskoger, men vårt naboland Sverige!Selv om tanken opprinnelig var å sertifisere de artsrike og truede tropeskogene i utviklingsland, er omlag 90 prosent av de sertifiserte arealene i verden skoger i utviklede land. Når vi i tillegg vet at illegal handel med tropisk tømmer er et enormt problem, og at bare en liten andel av tømmeret som tas ut lovlig selges på det internasjonale markedet, er det lite trolig at etterspørsel etter "miljøstemplet" tømmer alene kan redde regnskogene.Dersom vi unngår å kjøpe produkter laget av tropisk trevirke, eller ser til at kjøkkeninnredningen eller hagemøblene du kjøper er miljømerket, kan vi likevel sørge for at våre kjøpevaner ikke medfører ytterligere rasering av de unike tropeskogene. Store, kommersielle innkjøpere har et særlig ansvar for å forsikre seg om at de ikke bidrar til å ødelegge regnskogen. Byggmakker, Norges største byggevarekjede, har blitt kritisert for å selge parkett laget av tropiske tresorter, mens båtbransjen har møtt motstand fordi de bruker teak både på dekk og i innredningen av båtene. Tilsvarende kampanjer mot bruk av tropiske tresorter i hagemøbler, har fått stor oppmerksomhet og gitt gode resultater.Mens skogsertifiseringen sliter med å slå i gjennom i de tropiske regionene, har den blitt en kjempesuksess i Europa og Nord-Amerika. Men heller ikke her har utviklingen gått slik grunnleggerne håpet. Selv om ordningen har fått fotfeste i mange land, har den blitt utfordret av næringsinteresser som har utviklet konkurrerende systemer. I Europa har skogeierforeninger i en rekke land gått sammen om å danne en felles ordning for sertifisering og miljømerking.Miljøbevegelsen har ikke tillit til dette prosjektet, fordi de mener at bare miljømerket til Verdensrådet for skogskjøtsel garanterer oss at skogbruket drives på en miljøvennlig måte. Med unntak av Sverige, har skognæringens europeiske merkeordning likevel klart å bli større enn FSC i de landene den har blitt etablert. I Norge er så godt som hele skogbruket knyttet til den europeiske ordningen. En tilsvarende utvikling har funnet sted i Canada og USA, med det resultat at næringsbaserte merkeordninger har blitt større enn FSC på verdensbasis. For oss forbrukere er utviklingen av flere, konkurrerende merkeordninger forvirrende: Hvilket miljømerke er det egentlig som bidrar til å fremme bærekraftig skogbruk?MILJØBEVEGELSENhevder at skogeiernes motiv for å etablere konkurrerende merkeordninger var å unndra seg FSC- ordningens strenge miljøkrav og likevel få "miljøsertifikat". Skogeierne har nok hatt sammensatte motiver for å utvikle egne ordninger, men internasjonale studier bekrefter at FSC i de fleste regioner har strengere og mer omfattende bestemmelser enn konkurrerende ordninger.Dette er også tilfellet når vi sammenlikner miljøkravene i den svenske FSC-ordningen med miljøkravene i den norske såkalte "Levende Skog"-ordningen. Nå skal de norske miljøstandardene revideres. Så får vi vente og se om revisjonen kan bringe den norske ordningen opp på svensk nivå.Selv om skogbruk som godkjennes av FSC ikke nødvendigvis er mer bærekraftig enn skogbruk som sertifiseres av andre, fremstår det som et paradoks at ordningen som skulle redde verdens skoger i land etter land blir marginalisert av næringsbaserte ordninger med svakere miljøkrav. Utbredelsen av sertifisert skog viser dessuten at gapet mellom de nordlige og de tropiske, sørlige regionene, når det gjelder kapasitet for miljøstyring og iverksetting av miljøhensyn i skogbruket, øker snarere enn minker.Skogsertifisering ble opprinnelig lansert som et markedsbasert virkemiddel for å sikre miljøverdiene i verdens gjenværende tropiske skoger. Dette har gitt resultater, men på langt nær så gode som mange hadde håpet. For markedet styres av tilbud og etterspørsel - og ikke av gode intensjoner. Det burde ikke overraske noen. Likevel kan det være en viktig påminnelse i en tid der stadig flere samfunnsoppgaver overføres til private aktører og underlegges markedskreftenes virkning.

Les også

Siste fra seksjon

Flere bilder

<b>I fremste rekke.</b> Det land i <br/>verden med det største arealet skog godkjent etter strenge miljøkrav er ikke av dem som har uerstattelige regnskoger, men vårt naboland Sverige. FOTO: INGAR STORFJELL

Siste nytt