"For lite tid til barna" har fremstått som selve hovedproblemet for barnefamiliene det siste tiåret. - Hvorfor har vi en forståelse av "tidskrise" i samfunnsdebatten, når tidsnyttingsundersøkelser viser at mødre og fedre faktisk bruker mer tid på barna enn tidligere foreldregenerasjoner? spør forsker Anne Lise Ellingsæter ved Institutt for samfunnsforskning.I en ny bok, "Velferdsstaten og familien", har hun skrevet en artikkel om den mye omtalte tidskrisen - eller tidsklemma. - Ikke bare har vi like mye tid til barna som for 20-30 år siden. Dagens mødre har også begrenset sitt lønnsarbeid betydelig, ved fødselspermisjoner og deltidsjobbing, som en tilpasning for å få familielivet til å gå rundt, sier Ellingsæter.

Dårlig samvittighet

Hun mener "kriseforståelsen" hviler på en uklar forestilling om at "god tid" er den viktigste forutsetningen for å skape gode foreldre og en god barndom. - Å være "god mor" i dag handler om kvantitet og tilgjengelighet i forhold til tid med barn. Ordet "kvalitetstid" tar ingen lenger i sin munn. Mengden tid blir selve symbolet på morskjærligheten, og morens jobb får rollen som tidstyv, påpeker hun. - Kombinasjonen jobb-barn fremstilles nesten alltid som et problem; økonomisk tvang, tidspress og strev.- Blant forventningene til dagens foreldre inngår det at barna skal følges opp på mange plan. Forestillingen om hva barn trenger, og hva som skal til for å være "god mor", er blitt mer og mer kompleks. Det fører til mye dårlig samvittighet hvis man føler at man ikke strekker til, sier forskeren.Nåtiden sammenlignes ofte med et nostalgisk idealbilde som ikke alltid stemmer. På 1950-tallet var man "god mor" hvis man holdt barna rene, pene og mette. Nå skal det langt mer til.Ellingsæter mener den indirekte kritikken av foreldres - og som regel mødrenes - tidsbruk kan tolkes som forsøk på å holde fast på tradisjonelle familieverdier. - Det er en uuttalt "sannhet" i tidsklemmedebatten at det å ha mye å gjøre på jobben går ut over barna, slik at barndommen blir trist og lei. Men forskningen viser at to yrkesaktive foreldre på heltid normalt ikke fører til dårlig trivsel eller problemer for barn. Det er helt andre årsaker til dette, påpeker hun.

Bedre enn noensinne

- Jeg vil påstå at barn i Norge i dag har det bedre enn noensinne, med foreldre som gir mye omsorg. Men familiepolitikken synes mer og mer å handle om mødres rett til betalt tid for å være hjemme med barn, istedenfor kvinners rett til å kunne kombinere jobb og småbarn, mener hun. - Vi må ikke glemme at konkurransen om tiden, og forventninger som er i konflikt med hverandre også handler om økt valgfrihet, og større muligheter til livsutfoldelse for den enkelte. Ikke minst gjelder det kvinner. I all den negative oppmerksomheten om "tidsklemma", har dét en tendens til å forsvinne. Moderne familieliv vil alltid være preget av motsetninger, uansett hvilke familiepolitiske tiltak man setter i verk.