Sotteseng.Kommunene langs vassdraget har brukt mye penger, innbyggerne i kommunene betaler høye avgifter og fagfolk arbeider på høygir på ulike nivåer for å redde Vansjø- Hobøl-vassdraget. Til tross for mange vellykkede tiltak, har det ikke vært nok. Vassdraget står og vipper på kanten av en økologisk katastrofe, fortalte Aftenposten i går. - Jeg tror Stortinget er oppmerksom på problemet. I utgangspunktet er dette et pengespørsmål. Kostnadene er for store til at kommunene kan klare dette alene. Sentrale myndigheter kan derfor bli nødt til å bidra med mer enn i dag, sier leder Bror Yngve Rahm (kr.f.) i Stortingets energi- og miljøkomité. Og sentrale myndigheter kan fort bli tvunget til å bevilge mer penger, raskt, for å oppfylle EUs vanndirektiv som skal gjelde fra 2015.

Miljøkunstverk

I Våler kommune har hvert enkelt gårdsbruk utarbeidet en egen miljøplan. Miljøplanrådgiver Peder Unem har hatt en hånd med i de fleste av dem. - Vi ser at i deler av vassdraget hjelper det. I Storefjorden har siktdybden blitt bedre for hvert år. Det gjør det lettere å motivere folk til å fortsette, sier han. Han har vært med på planlegging av buffersoner mellom landbruksbekker og jorder for å hindre avrenning. Noen av buffersonene er nærmest visuelle kunstverk. Og 32 fangdammer hvor næringsstoffene som kommer med bekkene langs jorden blir samlet opp, ligger med sine kamre som risåkre i bekkene. Men foreløpig er ikke disse tiltakene nok. Fortsatt mangler det tiltak for rundt 250 millioner kroner. Redningsaksjonen for Mjøsa fikk 50 prosent støtte, rensingen av Drammensfjorden fikk 25 prosent, men prosjektet for å rydde opp i restene av gammel jordbrukspolitikk og kloakkutslipp i Vansjø- Hobøl-vassdraget har fått bare 5 prosent.- Aksjonen for å redde Mjøsa ble en nasjonal samling. Jeg tror ikke det er alle som kjenner til Vansjø- Hobøl-vassdraget på samme måte. Det som er maktpåliggende for meg er å få presentert dette for den nye miljøministeren raskest mulig, sier stortingsrepresentant Odd Holten (kr.f.) fra Østfold.