I vår jakt på det gode liv har vi i dag reist til psykologene. Det er dem dagens mennesker oppsøker med sine krav om lykke, men hva finner vi? - Vi har ingen patentløsninger for dem som søker lykken, sier psykoanalytiker Siri Gullestad, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo. - Det er forståelig at mennesker ønsker å være lykkelige. Samtidig kan et slikt ønske utgjøre noe av problemet. Det inneholder en bestemt oppfatning av hva menneskelivet skal være, som kan hindre personen i å få et godt liv for seg. Hvis en fastholder en "bestilling" om lykke, kan det være på sin plass å svare med psykoterapeuten Frieda Fromm Reichmann: "Jeg lovet deg aldri en rosehage". Sier psykoanalytikeren og så siterer hun jammen Sigmund Freud. Jeg hadde tenkt at det skulle gå noen flere minutter før hun var der, men her kommer hans ord om målet for terapien:- "Mye vil være vunnet hvis vi kan forvandle den hysteriske lidelsen til alminnelig ulykke," sa Freud. Han lovet ikke mer, sier Gullestad. - Og det han sier stemmer ganske godt med måten jeg arbeider på. Vi erkjenner at menneskelivet er en utfordring. Det finnes alltid problemer. Målet er å kunne takle dem i stedet for å overveldes av dem. Det er også målet med den psykoanalytiske behandlingsmetoden. Når jeg avtaler med en pasient hvor lenge terapien skal vare, pleier jeg si at vi arbeider sammen til du kan arbeide videre med problemene dine på egen hånd.

Ingen absolutt lykke

Så lite hevder Gullestad at psykoanalytikeren har å gi oss som søker lykken. Men egentlig har de mindre, for i tillegg til at en psykoanalyse ikke er et løfte om mer lykke, kan den svært ofte begynne med å punktere de opplevelsene av lykke som vi til nå har hatt. Enkelte må til og med kvitte seg med forestilinger om en lykkelig barndom.- Som en pasient sa: "Jeg har alltid trodd jeg hadde en grei barndom. Jeg har ikke vært klar over hvor redd jeg var - og hvor sint jeg var", forteller Gullestad.Psykoanalysen og Freud hadde ikke tanker om absolutte lykkepunkter og patentløsninger, men noe mer lykke må vel folk få ut av en langvarig psykoanalyse?- Selvopplevelsen - kvaliteten i den indre opplevelsen av seg selv - står sentralt. Et mål med behandlingen vil være at personen kan nå fram til å være rimelig fornøyd med seg selv over tid. Det skaper samtidig grunnlag for økt åpenhet og direkthet i forhold til andre mennesker. Mange opplever også som gevinst etter prosessen en større evne til å bestemme over seg selv. En økt jeg-følelse, en sterkere opplevelse av å være aktør i eget liv, om du vil.

"Bør" være lykkelig

- Vi oversvømmes av råd, regler og forskrifter for et lykkelig liv. Elsk-deg-selv-bøker og medieoppslag med oppskrifter. En psykoanalytiker vil tenke at dette er litteratur som henvender seg til "bør-tankene" i oss og at denne litteraturen først og fremst produserer følelsen av å mislykkes. I stedet vil analytikeren gjennom medfølelse og fristilt lytting hjelpe pasienten gjennom en ofte tung prosess hvor målet er å kvitte seg med sine myter om livet for å holde oppe et ønsket selvbilde. Bare ved å godta det som ikke er mulig for meg, kan det som er mulig, bli mulig.Dette innebærer en viss desillusjonering. Den krever ikke sjelden at man slipper taket i drømmer og kvitter seg med troen på at alt hadde vært bedre hvis man bare hadde gjort andre valg eller folk rundt en hadde oppført seg annerledes. Ta for eksempel datteren som fortsatt søker anerkjennelse fra en gammel og stadig mer selvsentrert mor. Hun kommer aldri til å få den, men hun er ikke i stand til å gi opp håpet. I denne sammenhengen handler det om å godta realiteten slik den er, og dermed bli fri."

Redsel for svakhet

- Vi har så mange idealer om at vi skal være lykkelige og mestrende og vi er så redde for svakhet. Psykoanalysens alternativ er å romme sårbarheten og innse at vi av og til har det ganske skitt. I en terapi kan man komme i kontakt med følelser man helst ikke ville ha: Usikkerhet, forlatthet, sjalusi, sinne, hevngjerrighet. I selvhjelpsbøkene møter vi krav om å overskride disse følelsene i stedet for å omfavne dem. Det å kunne si: "Slik er jeg også, så da får jeg romme det" kan gi en ro.