Tilbake. Som ung jente elsket Rjukan-kvinnen fjellivet. Årlig besteg hun Gaustatoppen, Sør-Norges høyeste fjell, flere ganger. Og hun vandret Hardangervidda på kryss og tvers. Da hun i 1974 ble rammet av multippel sklerose (MS), forandret alt seg.- Jeg var virkelig et fjellmenneske, og Gaustatoppen betydde mye for oss unge. Etter at jeg ble syk og avhengig av rullestol, har jeg adskillige ganger sittet og sett opp på toppen. Den er jo min utsikt hjemmefra. Å komme hit opp igjen har vært et sterkt ønske, et ønske som bare er blitt sterkere og sterkere med årene. Sist jeg var på Gaustatoppen var i 1972, forteller den 53 år gamle kvinnen.

Fantastisk

I går kom hun tilbake til toppen av det karakteristiske fjellet i øvre Telemark. Takket være Gaustabanen, en taubane midt inne i fjellet som ble bygget for NATO-penger under den kalde krigen, kom hun seg til topps. Det vil si, banen stanser 83 meter fra toppen.- Helt fantastisk, det er sterkt å være her oppe igjen. Det knytter seg mange minner til denne fjelltoppen. Når jeg har sittet og drømt om å vende tilbake, blir dette ekstra flott, stråler 53-åringen oppe i åtte-ti grader og kuling.På vei opp var det tett skylag rundt de øverste par hundre meterne av toppen. Men etter hvert klarnet det opp, og en fantastisk utsikt mot vest åpenbarte seg.- Se, der er Møsvatn. Det er rart å se landskapet herfra igjen.

Bratt stigning

Banen er nylig frigitt av Forsvaret som et prøveprosjekt, og 18 dager i året disponerer driftsselskapet Gaustabanen anlegget. Mens Fløibanen i Bergen har en stigning på 26 grader på sitt bratteste, får man på Gaustatoppen en følelse av å stige nesten rett opp. 40 graders stigning høres kanskje ikke så mye ut, men det er vanskelig å finne sammenlignbare bratte opplevelser. Det nærmeste man kommer er unnarennet i Holmenkollen, som skal være 38 grader på sitt bratteste.Ferden starter i en elektrisk sporvogn, 850 meter rett inn mot fjellets midte. Der inne skifter vi til en mindre vogn, også den på skinner, som stiger 670 meter opp. Banen er 1050 meter lang, og midtveis opp i den trange sjakten møter vi vognen som går ned; der deler sporet seg slik at vognene passerer hverandre. Det er kjølig, men ikke kaldere enn at det er en behagelig avveksling fra varmen utenfor. Turen opp med banen tar ca. ti minutter. Fotturen opp fjellet tar for de fleste to timer fra parkeringsplassen, som ligger på rundt 1150 meter over havet. - På 15 dager i år har vi fraktet 1600 personer til topps. Dette er en ubetinget suksess. De to siste dagene av årets sesong, 31. august og 1. september, har vi tenkt å avsette til handikappede som ønsker seg til Gaustatoppen, forklarer daglig leder i Gaustabanen, Kjell-Gunnar Dahle.