Kan menn bruke sminke?Spise lettmargarin? Håndtere en symaskin? Hvor går grensen for å være kjerring, en kvinnfolkaktig mann, en "knapsu"?"Man kan si at mannsrollen i Tornedalen går ut på en eneste ting, nemlig ikke å være knapsu," heter det i Mikael Niemis boksuksess "Populærmusikk i Vittula". Og nettopp uttrykket knapsu bringes inn i norsk kjønnsrolledebatt når Jørgen Lorentzen i disse dager utgir boken "Maskulinitet". Ikke fordi norske menn må drikke seg like kanonfulle som i Tornedalen, ikke fordi vi MÅ gå på elgjakt, lafte tømmer og slåss, men fordi det stadig finnes et sterkt press på moderne norske menn om å være sånn og sånn - og slett ikke slik.- Vi må stadig tilfredsstille kravet om mandighet. Det er strengt, parodisk, latterlig. Menn skal kunne behandle maskiner, men ikke symaskiner. Behersker du de gale feltene, da er du feil. Strengheten i det mannlige er strengere enn for kvinnelighet, jeg vil kalle kjønnssystemet for menn rigid, sier Jørgen Lorentzen. Til daglig forsker ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKK) ved Universitetet i Oslo. Nå har han skrevet en bok der han i forordet håper at "den skal være med på å frigjøre menn fra enhver forestilling om at det overhodet finnes noe eller noen som kan kalles knapsu".- Vi må skape rom for å være hele mennesker. Rom for å få gjøre det vi vil, elske dem vi vil, bo, handle, alt - uten å stemples av faste forestillinger.- Hvor finner vi særlig knapsu i dagens Norge?- Vi er kommet lengst i verden i frigjøringsprosessen. Mye mer er tillatt nå enn for 20 år siden. Men stadig lever homofobien. De homofile er blitt en naturlig del av vårt samfunn, men forestillingen om det homofile skaper stadig angst hos heteroseksuelle menn. Angst for å være fysisk tett på hverandre, angst for å åpne seg for andre. Intime vennskap, som omfatter sorg, smerte, tap, viktige følelser, er et kjempeproblem for mange menn. Her ser vi en redsel for hva man ikke kan gjøre, sier Lorentzen. Som tar et bad den varme sensommerdagen vi besøker ham på Nesodden. Og som ikke svarer nei da fotografen vil ta et bilde av ham uten klær. Han forklarer bakgrunnen:- Menn må slippe kontrollen. Vårt ønske om kontroll over alle sider og aspekter ved livet sperrer menn inne i seg selv og avgrenser dem fra livet. Menn bør bli flinkere til å stille seg nakne og sårbare overfor verden; lytte til andre, forsøke å forstå, være mer åpne om seg selv, sine tanker og følelser.- Men kravene til mandighet varierer, de er ulike i ulike miljøer og aldre?- Ja. Ikke minst ser vi det i arbeidsmiljøene. De klart maskuline, som for eksempel håndverkere og kroppsarbeidere, har de mest klare innslag av kjønnsprat. Iblant kan dette utarte til mobbing av kolleger. For eksempel kan menn som har problemer med å ta tunge løft, få kommentarer om umandighet: "Og du får'n vel ikke opp i senga heller, du?!" Men våger menn å snakke om det, kan mye skje. Blant søppeltømmerne i Stavanger, der tonen var røff, gikk sykefraværet klart ned da man tok fatt i hvordan gutta behandlet hverandre. Men også i businessmiljøer, i styrerom, ser vi sterke krav til ritualisert oppførsel. Det er en svakhet ved mannemiljøer at den enkelte må tilpasse seg.- Er mannen undertrykt, et offer? - Ja. Men debatten om mannen bør ikke bli en kamp om offerrollen. Hittil har kvinnen vært i fokus. Vi må nå se på hvordan kvinner og menn er deltagere - og resultater - i et kjønnssystem. Vi er dels ofre, dels frie, sier Jørgen Lorentzen.Og utnevner våre artistiske, kreative miljøer til de minst knapsu-befengte. I en årrekke har musikere og kunstnere stilt med farget hår, dingeldangel rundt hals og håndledd, uvøren klesdrakt - og lekt med mannligheten. Mens det blant "vanlige folk" særlig er yngre menn fra middelklassen som er mest frigjort fra våre kjønnsforestillinger. Et resultat av "kulturell kapital, utdannelse, et åpent perspektiv", ifølge Lorentzen. - Om vi så skal bli som kvinner? Overhodet ikke, det er uinteressant. Det er flott å lære av kvinner, men poenget er å være menn, på utrolig mange måter. Du er like mye mann om du er impotent, om du er sminket, om du liker å hekle. Når vi er likestilt, finnes det ikke én kvinnelig og én mannlig måte å gjøre ting på. Oppvask er ikke kvinnelig, det er noe et menneske gjør, begrepene viskes ut. Da blir noen redde, "hva blir igjen av mannligheten?" Men min maskulinitet er ikke knyttet til det jeg gjør. Å mestre livet er sterkere enn å være kjønn, sier Lorentzen. Som mener at tiden allerede er ute for den helt gammeldags mannen.- I dag er det nesten komisk å være en helt tradisjonell mann. Du kan ikke lenger ha det bare i kjeften og i musklene, du må beherske flere arenaer. En stille revolusjon har medført at 80 prosent av mennene i dag lager mat regelmessig, de utfører 40 prosent av husholdsarbeidet.- Trenger vi en mannebevegelse?- Istedenfor en bevegelse trenger vi et system som kan hjelpe mannen; sentre for å redusere vold, hanskes med arbeidsløshet. Alkoholisme herjer blant menn, vi er sterkt overrepresentert på selvmordsstatistikken. At vi menn liksom skal klare oss selv, deter noe av det verste. Ta deg sammen, sier vi, mens undersøkelser viser at opptil 30 prosent av mennene sliter med sorg/depresjon. Og hvilke utveier ser vi da? Jo, vi går tur, hører på musikk, vi drikker. Først på fjerdeplass kommer det å snakke med andre. For å snakke, det er stadig knapsu. Lenger er vi dessverre ikke kommet.