Hvor går grensen? Forskjellen er så stor at flere av opposisjonspartiene på Stortinget lover Regjeringen kamp om fattigdomsgrensene: Det er nemlig flere fattige i Norge enn hva Regjeringen later som, er omkvedet.

82 000 kroner

Det var Regjeringen som under arbeidet med sin tre år gamle fattigdomsmelding bestemte hvordan fattigdom skal defineres i Norge. At de komfortabelt nok valgte den metoden som gir klart færrest fattige, får deler av opposisjonen til å se rødt.Ved å velge seg andre normer, synliggjøres nemlig store grupper som i dag lever nær minimumsgrensen, påpeker flere kritikerne. De mener at en enslig i Norge må ha mer enn 82 000 kroner i årsinntekt, for å leve et godt liv. Senterpartiets Magnhild Meltveit Kleppa krever at EUs standard innføres, også i Norge. Det vil i så fall bety at blant annet minstepensjonistenes inntekt må løftes vesentlig, om de skal ha en inntekt som løfter dem ut av fattigdom. - Vi foreslo å legge EUs sin standard til grunn for tre år siden. Vi ser ingen grunn til å fravike det, sier Kleppa.Sosialistisk Venstrepartis Karin Andersen har heller ikke mye til overs for Regjeringens definisjon av fattigdom. Om statssekretær Kristin Ravnanger i Sosialdepartementet, som i går forsvarte denne grensen, sier Andersen at statssekretæren umulig kan ha innblikk i hva det betyr å leve nær den norske fattigdomsgrenen. - Ravnanger kunne jo selv forsøke å overleve på 82 000 kroner i året. De som mener dette er greit, får se seg rundt, sier hun.Andersen mener likevel at det er urealistisk å løfte fattigdomsgrensa helt opp til EU-nivå, men viser til utregninger som Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) har gjort på hva enslige og familier må ha for å leve et nøkternt, men godt liv. - Disse satsene er ikke så høye som EUs, men ligger langt over Regjeringens, sier hun.

Splittet opposisjon

Arbeiderpartiets sosialpolitiske talsmann Bjarne Håkon Hanssen er ikke på linje med sine potensielle regjeringspartnere i Sp. og SV. Han vil ikke love det norske folk en fattigdomsgrense på EU-nivå, og mener at standarden som Regjeringen har valgt seg er god. - Vi har akseptert Regjeringens standard, men mener at man samtidig må være klar over at mange havner like over grensen for fattigdom, sier han.

Anerkjent norm

Jon Epland i Statistisk sentralbyrå (SSB) sier at EU-normen brukes av EUs offisielle statistikkbyrå Eurostat. Byrået bruker metoden for å måle om ulike inntektsgrupper i samfunnet lever i, eller på grensen til fattigdom. Han understreker at metoden kan gi rike land et noe ufordelaktig bilde. De skyldes at det gjennomsnittlige lønnsnivået varierer mellom landene og at medianinntekten, som statistikken tar utgangspunkt i, er gjennomsnittlig langt høyere i rike land, enn hva de er i fattige land.Han sier at EU-metoden på den andre siden har fordeler som den norske normen ikke har. Blant annet tar EU-metoden hensyn til at det er vesentlig rimeligere å gjøre innkjøp til en storhusholdning, fremfor å være enslig. - Tidligere var OECD-modellen (den norske modellen) mye brukt. Nå går flere og flere over til EU-modellen, sier Epland.