Presis klokken 11 kunngjorde Nobelkomitéens leder Ole Danbolt Mjøs at Nobel fredspris for 2004 går til miljøvernaktivisten Wangari Maathai fra Kenya. Maathai mottar prisen for sitt arbeid for en bærekraftig utvikling i hjemlandet Kenya, og for demokrati- og fredsarbeid. Mjøs understreker betydningen av hennes arbeidet for menneskerettigheter i Kenya. Hun tenker globalt og handler lokalt. Nobelkomitéen sier Maathai er en inspirasjonskilde for mange i kampen for demokratiske rettigheter. Hun kjemper mot ørkenspredning, og familieplanlegging og kampen mot korrupsjon er vesentlige saker for henne. Hun er en sterk røst for de beste krefter i Afrika for å fremme fred.

Green Belt Movement

64 år gamle Maathai forlot en lovende akademisk karrière for å stimulere fattige til å tenke på miljøet for å bedre sin livssituasjon, blant annet ved å plante trær for å motvirke erosjon. Wangari Maathai startet i 1977 bevegelsen Green Belt Movement, som har utviklet seg til å bli en organisasjon som kjemper for menneskerettigheter og demokrati for de fattige i Kenya. Maathai er blitt visemiljøvernminister i den nye demokratiske regjeringen som overtok etter Daniel arap Moi, men arbeider fortsatt blant Kenyas fattigste.

Første afrikanske kvinne

Maathai er dermed den første afrikanske kvinne som får Nobels fredspris. Maathai mottok tidligere i år Sofie-prisen for sitt årelange arbeid for sosial rettferdighet, menneskerettigheter og ikke minst miljøvern i Kenya. - Jeg er så lykkelig. Det er den største overraskelsen i livet mitt, sa hun etter at det ble kjent at hun er tildelt årets Nobels fredspris. Hun fikk beskjeden da hun reiste til arbeidet i morges. - Overveldet og veldig følelsesmessig berørt, er uttrykk hun bruker for å beskrive følelsene sine. Fredsprisvinneren uttrykker stor takknemlig, og retter en takk til det norske folk for prisen. Hun sier at hun aldri hadde forventet en slik utmerkelse. Fredsprisvinneren får stadig spørsmål om hva planting av trær har med fred å gjøre. - Miljøet er viktig for fred. Når ressursene blir færre, slåss man om dem. Mange konflikter i verden har utgangspunkt i tilgang til mat, vann og naturressurser. Når vi planter trær, planter vi frøene til fred, sier årets fredsprisvinner. Maathai er usikker på hva hun vil bruke pengene til. - Det er mye penger. Jeg har aldri hatt så mye penger før, men jeg vil bruke dem i mitt videre arbeid, sier hun.

Den første fredsprisen

103 år er gått siden Røde Kors-grunnleggeren Henri Dunant og fredsaktivisten Frederic Passy delte den første Nobels fredspris. Fjorårets pris ble tildelt Shirin Ebadi for hennes innsats for menneskerettigheter i hjemlandet Iran. Irans første kvinnelige dommer har særlig engasjert seg i kampen for rettighetene til kvinner og barn. Fredsprisen utdeles av en komite bestående av fem personer oppnevnt av Stortinget. Nobelkomitéens leder er Ole Danbolt Mjøs, professor ved Universitetet i Tromsø. Komitéens øvrige medlemmer er Kaci Kullmann Five,selvstendig næringsdrivende, Inger-Marie Ytterhorn, politisk hovedrådgiver i Fremskrittspartiets stortingsgruppe, Sissel Rønbeck, assisterende direktør hos Riksantikvaren og Berge Furre, historiker og professor i teologi ved Universitetet i Oslo. Fra 1990 har sekretær og direktør for Nobelinstituttet vært professor dr. philos Geir Lundestad.

Stort antall kandidater

194 kandidater og 50 organisasjoner. Så mange hadde Nobelkomitéen for årets fredspris å velge mellom. Årets pris er på 10 millioner svenske kroner. Selve prisutdelingen skjer på Alfred Nobels dødsdag, 10. desember.