Moralsk ansvar.Amnesty tar sjelden asylsaker, men krigsforbrytervitnet Milkovics sak anses som både prinsipielt viktig og så godt dokumentert at Amnesty mener han er vel verd å slåss for. På førstesiden i kroatiske aviser er hans uttalelser gjengitt. Spesielt farlig ansees hans situasjon etter at en avis hengte ham ut med navn, mobilnummer og adresse på bakgrunn av et privat brev til landets statsminister om krigsforbrytelser med navngitte overgripere. Helt til topps i Amnesty Internasjonals hovedkvarter i London har det vakt både skuffelse og overraskelse at det norske utlendingsdirektoratet (UDI) har avslått asylsøknaden. Nå engasjerer Amnesty seg for at Utlendingsnemnda UNE, som nå behandler saken, skal omgjøre vedtaket.

Moralsk ansvar

- Med sitt sterke internasjonale engasjement har Norge et særlig moralsk ansvar for å tilby beskyttelse til de som tør stå opp for å vitne om hva de har sett av drap og andre grusomheter, sier politisk rådgiver Beate Slydal i Amnesty International Norge. UDI mener truslene mot Milkovics sikkerhet ikke kommer inn under flyktningekonvensjonens mandat, men informasjonsleder i NOAS, Sylo Taraku sier Milkovic ved å stå frem med sin viten om krigsforbrytelser har tatt et politisk standpunkt som skal gi ham beskyttelse gjennom flyktningekonvesjonen.Advokat Jan Erik Teigum i advokatfirmaet Storrvik sier han sjelden har hatt en sterkere dokumentert asylsak.- UDI anstrengte seg dertil for å avgjøre saken bare få dager før han automatisk ville fått opphold på humanitært grunnlag ut fra 15 måneders regelen. Når Norge så høyt flagger at krigsforbrytere skal tas, må man beskytte de som settes i en farefull situasjon som vitner, sier han.

Vitnebeskyttelse

I støttebrev til asylsøknaden trekker Amnesty frem den store personlige risiko det innebærer å være krigsforbrytervitne. UDI sår ikke tvil om at Milkovic har opplevd de krigsforbrytelser han beskriver i sin asylsøknad, men mener han vil få tilstrekkelig beskyttelse i hjemlandet:"Det vil være forsvarlig å henvise søkeren til å søke beskyttelse av hjemlandets myndigheter", heter det i UDIs avslag. Det vises konkret til en lov om vitnebeskyttelse som trådte i kraft fra siste årsskifte som skal skjerme både vitner og deres familie.Politisk rådgiver Slydal påpeker at UDIs avslag kom før offentliggjørelsen av en rapport fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) datert i juni i år. Der konkluderes det med at programmet for vitnebeskyttelse ikke gir den nødvendige beskyttelse.Assisterende direktør Frode Mortensen i UDIs asylavdeling vil ikke gå inn på den konkrete saken utover at han mener de har hatt en forsvarlig behandling av kroatens asylsak.