• <b>Vokser. </b> Sprekken har vokst to meter siden 1950, og utvider seg fire centimeter i året.

    FOTO: REIDAR MÜLLER

Gigantras truer vestlandsbygder

En stein faller ned i et glass med vann, og vannet spruter utover bordduken. Tenk om steinen er på 40 millioner kubikkmeter, en koloss tilsvarende 200 postgirobygg, og glasset er en trang vestlandsfjord.

Ingen gjør notis av skredforsker Lars Harald Blikra der han sitter inne i restauranten med brunt 70-talls interiør på Stranda Hotell, helt nederst ved Storfjorden. Men det er han som skal redde bygda fra katastrofen - dersom fjellsiden raser ut. Noe alle vet den skal en gang. Han bretter en serviett sirlig, mens han snakker om det store skredet.- Vi vet det har gått mange skred her. Når det neste kommer, vet ingen, sier Blikra lavt, forsker ved International Centre for Geohazards (ICG) og NGU (Norges geologiske undersøkelse).Tettstedet Stranda er innhyllet av stupbratte og vakre, men farlige fjell. Noen kilometer lenger inn i fjorden ligger Åkerneset. Det er her forskerne frykter at fjellmassene skal rase ut i fjorden, og at flodbølgen skal reise seg titalls meter i været. Bølgen vil skylle bortover fjorden med en hastighet på nesten 300 km/t, etter noen minutter vil tettstedet Hellesylt bli rammet, litt senere Stranda. Heldigvis for Stranda er Storfjorden dyp slik at bølgen vil bli dempet noe. Dersom raset går om sommeren med cruiseskip på rekke og rad inn til Geiranger, er katastrofen komplett: I verste fall er 2000 mennesker i faresonen, ifølge et NGU-notat.- Raset kan bli på 30-45 millioner kubikkmeter, sier Blikra. Dette tilsvarer rundt 4 millioner lastebillass, eller nesten 200 kolosser som hver er på størrelse med Postgirobygget i Oslo, fylt med steinmasse.- Forhåpentlig vil fjellmassene deise ut i fjorden i mindre deler, sier Blikra, og sår dermed tvil om de verste profetiene som verserer i lokalpressen. - Men vi vet ikke, det er det som er så skummelt. Og selv om fjellet raser ut i mindre deler, kan en katastrofe oppstå. Et helikopter henter forskerne og flakker innover Storfjorden. Sprekken dukker opp et stykke inn i fjorden, og snirkler seg flere kilometer nedover fjellsiden mot vannet. Spor etter voldsomme ras ligger langs fjellsiden. Tjelleskredet gikk et stykke unna Åkerneset i 1756. 15 millioner kubikkmeter fjell raste ut i fjorden, og en 25 meter høy flodbølge sveipet inn mot tettsteder hele 20 kilometer unna. 32 mennesker omkom.- Vi har kartlagt hele 30 store ras som har gått ned i Storfjorden etter siste istid. Historien gjentar seg, ras vil gå igjen, sier Blikra.Men hvor store? Det største raset som har gått i fjorden er på 400 millioner kubikkmeter, ti ganger større enn det de frykter ved Åkerneset. Når fjellsiden raste ut, vet ikke forskerne, men det skjedde en gang de siste ti tusen årene. - Vi stuper nesten i bakken, mumler den ene piloten. Helikopteret forsøker å lande i den stupbratte fjellsiden. En av forskerne stirrer stivt fremfor seg, åpenbart ukomfortabel med den luftige turen.- Der fikk bjørketrærne kuttet seg noe, sier piloten, igjen sprakende over hodetelefonene.Til slutt klarer helikopteret å lande. Det balanserer på en liten fjellhylle, mens fjellsiden stuper ned på den ene siden. Forskerne bedriver nærmest en type ekstremforskning i det bratte terrenget. Det er den bratte hellingen som gjør at Vestlandet er utsatt. Voldsomme krefter river fjellet i stykker, og gravitasjonen presser fjellet ned mot fjorden.- Paradoksalt nok ligger Åkerneset i en av de slakkeste delene av fjorden. I de bratte delene raser det litt og litt ut. Men i slike slakke skråninger på grensen av det stabile kan plutselig alt rase ut, sier han. Forskerne stirrer inn i den dype sprekken i fjellet. Den har vokst to meter siden 1950, eller med andre ord: fire centimeter i året. Området ligner nesten på tipphaugen til en gruve. Digre flak av gneis og 20 meter dype sprekker gaper ned mot fjorden. - Sprekken fortsetter ned under fjellsiden og følger en geologisk svakhetssone fylt med både vann under høyt trykk og leire. En terskel er overskredet og fjellsiden har begynt å gli, sier Blikra. Dikteren Olav H. Hauge skrev: "Du bur under bergfall. Og du veit det. . .Og kjem raset, kjem det ikkje uventa. Men du tek til å rydja den grøne boti under berget - um du då har livet". Vel vitende om livssituasjonen til skredutsatte vestlendinger. - Folk er ikke så bekymret. Vi er vant til de bratte fjellsidene, og har vokst opp med skred. En gang knakk til og med frukttrærne i hagen vår på grunn av trykket fra et snøskred, sier Kjell Nordaug, som bor i Stranda.- De er mer bekymret i Hellesylt. Der ligger både eldrehjem og skole rett nede ved sjøen. Folk har til og med flyttet campingvognene sine opp fra fjorden i frykt for flodbølgen, forteller hanSkredforskeren spøker:- Jeg bestiller alltid rom i øverste etasje på Stranda hotell. Han innrømmer samtidig at han ikke kunne tenkt seg å bo helt nede ved Storfjorden, i hvert fall ikke uten et overvåkingssystem.En turgåer kommer overrumplende på forskerne i den bratte fjellsiden.- Folk blir mer bekymret når faren for skred hausses opp i mediene, slår han fast. Raset går nok ikke i dag, for Blikra har satt seg nede i den ustabile fjellsiden. Han forteller om det store ansvaret og uroen for en skredforsker: Har de valgt ut rett sprekk? Skjuler det seg mulige ras som de ikke har oppdaget?- Største tankekorset med Åkerneset er at vi ikke vet så mye om fjellsidene rundt. Kanskje er andre områder farligere, sier Blikra.Skredeksperten tenker også på om de overvurderer faren.- Kanskje tenker vi for mye sikkerhet? Skyter vi spurv med kanoner? Vi mener at faren er reell. Men her er det ikke snakk om rett eller galt, men en vurdering.- Norges Geotekniske Institutt (NGI) vurderte området som rimelig sikkert kun ti år tilbake. Hva har skjedd i mellomtiden?- Ny forståelse har gjort oss usikre. Den ustabile fjellsiden er større enn vi trodde, og dermed konsekvensene av et ras. Men om raset går om fem eller fem hundre år, vet vi ikke.Han snakker om Vajont-raset i Italia for over 40 år siden, en skredforskers skrekk. Fjellsiden på 270 millioner kubikkmeter raste ut i en kunstig oppdemmet innsjø. En flodbølge som toppet demningen med 250 meter, ramponerte dalsøkket nedenfor. Nesten 2000 mennesker ble drept. De ansvarlige ingeniører og geologer forsto at fjellsiden var ustabil, men de tok ikke nok forholdsregler.- Det er slik med store ras: De skjer, men de er vanskelige å forestille seg, sier Blikra. Blikra virker stresset. Akkurat som om han vet de har dårlig tid. At de må sikre området så fort som mulig. Han noterer på et kart, monterer utstyr og fotograferer. GPS-punkter blir utplassert slik at de kan måle fjellsidens bevegelser i detalj. I tillegg blir stag plassert over sprekken for å måle hvor raskt og hvordan sprekken utvider seg. Stagene er koblet til bygda gjennom mobilnettet. Viser instrumentene at fjellsiden sklir, vil forskerne bli kontaktet. Da må de vurdere: Kommer raset? Bør bygda evakueres? Men helst må Blikras varslingssystem fungere.- Det hadde vært dommedag om vi ikke oppdaget raset, sier Blikra.Skredekspertene vil også forsøke å se om det er muligheter for å stanse utglidningen av fjellsiden. - Dersom høyt vanntrykk bidrar til at området glir, kan vi bore flere brønner ned i sprekken for å punktere dette trykket.- I lokalpressen er det blitt spekulert på om man bør sprenge ut deler av den ustabile fjellsiden?- Hårreisende, særlig fordi vi ikke har nok kunnskap om området, sier Blikra.Sannsynligvis blir det å vente og se - om fjellet holder. Helikopteret lander i Stranda. Noen innbyggere stirrer. Det er ikke noen filmstjerner eller fremstående politikere som kommer ut, men Lars Harald Blikra. Han som forhåpentlig kan redde bygda. Ikke dersom skredet kommer. Men når?

Les også

Siste fra seksjon