Det var først etter at den nå 7 år gamle fostersønnen åpnet seg for spesialpedagog Kari Rustad Kaalaas i PPT-tjenesten i Kristiansand kommune at barnevernet i mai 2003 flyttet gutten fra fosterhjemmet til et nytt beredskapshjem.- Da han fortalte om mishandling, var vi nødt til å reagere. Men det var en dramatisk avgjørelse. Han hadde ingen andre; ingen kontakt med sine biologiske foreldre, slik de fleste fosterbarn har - og vi hadde et godt inntrykk av fosterforeldrene, sa barnevernskurator Torunn Viki da hun vitnet i Kristiansand tingrett i går.Etter at det var sendt flere bekymringsmeldinger til barnevernet, ble det besluttet at spesialpedagog Kaalaas skulle ta en samtale med gutten:- Han var veldig intens i måten å fortelle på, han kom uoppfordret med en masse informasjon, sa Kaalaas som vitne.I samtalen, som foregikk i barnehagen, fortalt han om forholdene i fosterhjemmet - om slag, kutt, blåmerker, brannsår og mangel på mat.Aktor Hilde Almåsstø: Hvordan reagerte du på det han sa?Kaalaas:Jeg lyttet og tok ham på alvor. Mot slutten av samtalen ba han meg komme tilbake. Det er viktig for meg å snakke om dette, sa han til meg,Aktor:Det var et forbløffende voksent utsagn?Vitnet:Ja, det var et forbløffende voksent barn med et godt språk. Han fortalte ting som barn normalt ikke har kjennskap til. Han formidlet seg på en voksen og saklig måte. Aktor: Forbausende at han så lett åpnet seg for en fremmed?Vitnet:Ja, han hadde jo ikke sagt noe i barnehagen, men jeg var nøye med å fortelle hvorfor jeg ønsket å snakke med ham.Aktor:Så du trodde på det han fortalte?Vitnet:Ja, måten han formidlet det på gjorde at jeg tok ham på alvor. Det var ingen tøysehistorier han kom med. Da formidler barn seg annerledes. Han fastholdt den samme historien i senere samtale, og barn som tuller har lett for å glemme hva de har sagt tidligere.Forsvarer Grethe Wulff Langeland: Mener du at han må ha vært en god skuespiller dersom han løy?Vitnet:Det mener jeg at han i så fall må ha vært.Den nå syv år gamle gutten var bare 11 måneder gammel da han kom til fosterforeldrene. I samtalen med Kari Rustad Kaalaas omtalte han sin biologiske mor slik: Hu bare heiv meg ut!Anne Kari Abrahamsen var pedagogisk leder i barnehagen hvor gutten gikk. Hun fortalte som vitne at den ellers så blide og åpne gutten endret adferd med en gang fosterforeldrene var i nærheten: - Da var han som en tinnsoldat - det var frykt i blikket hans. Det var vondt å se. Etter at han flyttet fra fosterforeldrene, ble han igjen den gode gutten hele dagen. Han fortalte alle at han hadde fått en nytt hjem og var høyt oppe, sa Abrahamsen.