Men lykken kan bokstavelig talt bli spist opp når nye insekter og andre planteplagere følger etter varmen nordover.- Satt på spissen kan vi kanskje dyrke vindruer i Gudbrandsdalen, sier Lars Bakken, professor i jordbiologi, universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).Det blir stadig varmere i verden på grunn av endringer i klimaet. I fjor lå temperaturen 1,4 grader over normalen i Norge. Moderate anslag fra klimaeksperter tyder på en temperaturøkning mellom en og seks grader innen 2100. Bøndene, som nærmest lever av naturen, merker allerede endringen. Om 20 - 30 år vil deres gårdsbruk trolig være svært annerledes. - Varmen kommer til å føre med seg en langsom endring av det norske landbruket. Lengre vekstsesong vil bety at hvert areal med jord kan gi mer korn, gress eller mais. Om noen tiår kan vi dyrke helt nye arter i Norge, sier Bakken.

Nye arter.

Dette støttes av andre forskere innen landbruk. - Planter som ikke kan vokse i vårt kalde klima, vil komme inn i jordbruket. Enten kan vi innføre de typene man allerede har i andre land eller lage krysninger av dem som passer vårt klima. Det første som kan være aktuelt å innføre, er arter som i dag dyrkes i Danmark og Sør-Sverige, som høstraps til matolje og mais til fôr, sier Odd Arne Rognlie, forsker i plantegenetikk, UMB.

Plager.

Varmen vil også føre med seg nye problemer og plager for landbruket. - Vi er vant til å bruke lite sprøytemiddel i vårt nordlige klima. Varmere vær vil føre til at skadedyr og plantesykdommer flytter nordover, og dermed vil insektsplagen øke, sier Bakken.I tillegg til skadedyr gjør mye regn og varme, kombinert med korte kuldeperioder, at avrenningen av dyrket jord øker. Gjørmevannet renner ut i vann og tar med seg stoff som nitrogen og fosfôr.- Økt bruk av sprøytemiddel og erosjon fører til mer forurensning av vann, sier Bakken.

Værhardt for frø.

Langt under snøen skulle høsthveten på Helgerud gård hvilt i fred og ro. I stedet gjør vekslende regn og varme det til en urolig tid for kornet. - Å, nei pipekrake, sier bonde Anne Kristin Syverstad, når hun skyver til side det tre centimeter tynne snølaget på kornåkeren. Det lokale uttrykket i Østfold betyr at jorden etter høljeregn har frosset til små klumper som kan ødelegge hveten. - Ustabile og regnfulle vintre som vi har nå, er veldig dårlig for høstkornet. Jeg er redd hveten skal våkne for tidlig i år, sier Syverstad, som foreløpig ikke ser økte avlinger som følge av klimaendringene.- Men på sikt kan vi kanskje få større avlinger med vårkorn, hvis det blir flere soldøgn i året, legger hun til.Hun merker at været er blitt annerledes de siste årene. I likhet med mange andre bønder sørpå kan man ikke lenger pløye marken om høsten, fordi erosjonen er for stor i vått vær. - Enkelte steder kan man ikke pløye i det hele tatt, slik var det ikke før, slår Syverstad fast.