I 1905 stemte bare 184 av de stemmeberettigede mennene for en fortsatt union med Sverige. 386.208 stemte mot. Valgdeltakelsen var på 85,4 prosent.I en undersøkelse Visendi har utført for Dagsavisen, svarer om lag 12 prosent av de spurte at de er "noe eller svært positive" til at Norge og Sverige igjen blir ett felles rike. Samtidig er drøyt 72 prosent "noe eller svært negative" til gjenforening.Folkeavstemningen og Visendi-undersøkelsen er ikke statistisk sammenlignbare, men det er tydelig at Ola nordmanns forhold til «søta bror» har bedret seg siden unionsstriden.Professor Trond Nordby konkluderer slik:- Svarene kan nok være påvirket av bakenforliggende motiver, så som holdning til EU-medlemskap. Men uansett: Omfanget av svenskehat og «lillebrorkompleks» er veldig begrenset i dagens Norge, sier han.- I min barndom fantes en del uvilje mot Sverige og svensker i enkelte lag av befolkningen, men dette har endret seg. Mye skyldtes nok følelsen av at nøytrale Sverige hadde skummet fløten av andre verdenskrig.

- Forlatt stasjonen

Nordby er tilknyttet Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han ser likevel ikke for seg at gjenforening vil bli aktuelt med det første.- Å nei, det nordiske eller skandinaviske toget har forlatt stasjonen. Det måtte i så fall være hvis EU-prosjektet havarerer. Det kan det jo for så vidt - all kontroversen rundt traktaten om den nye forfatningen tatt i betraktning. Men hva som så skjer videre blir veldig hypotetisk. Mats Ringborg, Sveriges ambassadør, er forbauset over at såpass mange nordmenn åpner opp for å skille seg av med uavhengigheten sin.- 12 prosent er en overraskende høy andel. Dersom man spør mennesker i et hvilket som helst land om slå seg sammen med annet land, vil jeg tro det er svært få som ønsker å gi opp sin egen nasjonalitet, sier han til Dagsavisen.