• Tore Tennøe (til venstre) er direktør i Teknologirådet og Bjørn Erik Thon er datatilsyn-direktør. Begge er bekymret for nedkjølingen av nordmenns nettbruk.

    FOTO: Arild Færaas

Én av seks nordmenn dropper nettsøk av frykt for konsekvenser

Snowden-avsløringene har bidratt til selvsensur hos en betydelig del av befolkningen.

- Jeg må si jeg er overrasket over tallene på nedkjøling. Vi kan se de første tegnene her til at folk har begynt å legge bånd på seg med tanke på hva de gjør, sier Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon.

Thon er ikke blitt klimaskeptiker, men snakker om et fenomen som går ut på at man unngår enkelte nettrelaterte aktiviteter av frykt for konsekvensene.

En undersøkelse Teknologirådet og Datatilsynet har gjort blant 1501 personer, viser at 16 prosent har latt være å gjøre spesielle nettsøk fordi de er redde for hvordan opplysningene de legger igjen kan bli brukt senere.

- Hvis 800.000 nordmenn har begynt å begrense søkingen på nett, da har vi et demokratisk problem, sier direktør i Teknologirådet Tore Tennøe.

En fjerdedel av de spurte har også tatt en muntlig samtale i stedet for å ha elektronisk kommunikasjon – fordi de er usikre på hvordan opplysningene kan bli brukt senere.

LES MER: USA knekker kryptering som hindrer mobilavlytting

Personverndag

Rapporten om undersøkelsen kommer i forbindelse med den internasjonale personverndagen tirsdag.

Edward Snowdens avsløringer om USA og Storbritannias omfattende overvåking av hele verdens internett- og telefonbruk, har satt personvern på agendaen som aldri før.

Snowdens avsløringer viser hvordan nesten alt du gjør på nettet kan ha blitt registrert av en eller flere etterretningstjenester. Overvåking av hvem man ringer til eller sender tekstmeldinger til, er også kommet frem i avsløringene.

LES OGSÅ: Listen over Snowdens avsløringer er blitt lang  

Nedkjølingseffekt

Den såkalte «nedkjølingen» blir også trukket frem i et eget kapittel i rapporten.

«En betydelig andel av helt alminnelige borgere sensurerer altså seg selv», står det i rapporten.

Det pekes på at selvsensur i form av at man er bevisst hvordan man ytrer seg, ikke trenger å være galt, både på og utenfor nettet.

Men dersom man gjør det fordi «man er usikker på hvordan opplysningene kan bli brukt senere, kan dette får alvorlige konsekvenser. Det berører i siste instans selve fundamentet for et åpent og velfungerende demokrati», heter det i rapporten.

Varsleren Edward Snowden befinner seg for tiden i Russlands hovedstad Moskva.

FOTO: AP/NTB SCANPIX

Thon mener at både Snowden-avsløringene, og følelsen av at det er vanskelig å ha kontroll på egne opplysninger, kan være årsak til «nedkjølingen».

Han håper at bransjen merker seg tallene i rapporten.

- Hvis nedkjølingseffekten fortsetter, vil det gå utover tilliten, og da er heller ikke det godt for forretningen.

LES OGSÅ: Vi kan fortsatt stole på Snowden-dokumentene

Personvern viktigere enn før

Ni prosent av de spurte i undersøkelsen oppgir at de har latt være å informere om et kritikkverdig forhold, av frykt for konsekvensene.

46 prosent sier de er mer opptatt av personvern nå enn de var for to-tre år siden. Bare to prosent sier at de er mindre opptatt av dette enn før. Resten sier de er like opptatt av det som før (49%) eller at de ikke vet(3%).

87 prosent av de spurte sier de også er svært eller ganske opptatt av personvern. I 1997 svarte bare 77 prosent det samme.

De fleste lar seg ikke påvirke

I den samme undersøkelsen sier 45 prosent av de spurte at det som Snowden-avsløringene har avdekket, er uakseptabelt. Bare 12 prosent mener det er uproblematisk. 27 prosent mener det er bekymringsverdig, men nødvendig.

Likevel er det få som faktisk gjør noe for å beskytte seg mot overvåkingen. Bare drøyt fem prosent sier at de har endret bruken eller sluttet å bruke visse tjenester eller kommunikasjonskanaler som følge av Snowden-avsløringene.

 En god del har tenkt på muligheten for at de blir overvåket, mens 62 prosent sier at denne saken ikke har påvirket deres bruk i det hele tatt.

Dette stemmer også med en undersøkelse Aftenposten gjorde i fjor.

Beskyttelsesbehov

Bjørn Erik Thon tolker tallene som at nordmenn har høy tillit til våre hemmelige tjenester.

– Og det er jo slik at selv om NSA overvåker mange, er det liten sjanse for at den enkelte skal få trøbbel.

– Det er også bare to og et halvt år siden 22. juli. Vi er mellom Breivik og Snowden, og det er et beskyttelsesbehov der, legger Tennøe til.

På spørsmålet om noen vil betale 100 kroner i måneden for å hindre at nettsamfunn kartlegger og bruker personopplysninger, svarer bare 8 prosent ja. Dette kan tyde på at personvernet ikke alltid er så mye verdt i kroner og øre for folk flest.

Kvinner og menn svarer tilnærmet likt i undersøkelsen, og utdannelsesnivå gir heller ingen store utslag. Man kan imidlertid se en tendens til at yngre personer er mer bekymret for personvernet enn hva de eldre er.

Les hele rapporten her: rapport.pdf

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon

Er du redd for overvåking

Hva mener du om begrepet «Den som ikke har noe å skjule, har ingenting å frykte»?

Personverndagen

Feires hvert år 28. januar.

Er relativt ny og ble anerkjent av Europarådet i 2006, og av amerikanske myndigheter i 2009.

Målet med personverndagen er å gi alle en mulighet til å forstå hvilke private data som blir samlet, hvorfor de blir det og sette lys på hvilke rettigheter alle borgere har.

Edward Snowden

* Edward Snowden (30) jobbet tidligere som datatekniker i CIA og utførte oppdrag for etterretningsorganisasjonen National Security Agency (NSA).

* I mai i år forlot han USA og dro til Hongkong. Med seg hadde han store mengder hemmeligstemplede dokumenter om NSAs virksomhet.

* Snowden har siden delt dokumentene med utvalgte journalister og medier verden over og avslørt omfattende amerikansk overvåkning av internasjonal tele- og datatrafikk.

* I juni reiste Snowden til Russland, der han er innvilget midlertidig asyl.

* USA har siktet ham for spionasje og krever ham utlevert.

Siste nytt