Én av tre avbryter studiene

I to år studerte Ida Orøy Slettvåg historie. Men da hun spurte seg selv hvilken jobb hun egentlig ville ha, så hoppet hun over på jus.

Karrièrehoppet for 24-åringen fra Molde er på ingen måte unik, viser en helt ny undersøkelse ved Det samfunnsvitenskapelige og Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hver tredje student som starter ved de to fakultetene, hopper av sitt studieprogram. En tredjedel av dem hopper til et annet studium ved samme universitet, mens resten bytter studiested eller slutter. Og det gjør de selv om det ofte innebærer at et eller to studieår er til liten nytte.

Studiehoppingen er kostbar både for studenter og for Universitetet, som ikke får penger for studenter som ikke fullfører. Resultatene av undersøkelsen vil derfor føre til endringer ved en rekke studier ved UiO.

–For meg var jobbmuligheter veldig viktig. Jeg kom frem til at det er veldig begrensede jobbmuligheter etter å ha studert historie, men at det er veldig mange muligheter med jus, sier Ida Orøy Slettvåg.

Større konsekvenser.

Nettopp jobbmuligheter er en viktig årsak til at studentene bytter studium. En annen årsak er at studentene har endret interesser, eller at de rett og slett ikke trives med faget de valgte. Valget studentene tar når de søker seg til et studieprogram er mye viktigere etter innføringen av kvalitetsreformen i 2003. Før tok studentene flere grunnfag og mellomfagstillegg som ga en cand.mag.-grad, og deretter kunne de ta et hovedfag. For studenter som valgte et fag de ikke likte så godt, var konsekvensene små fordi det likevel telte med i cand.mag.-graden.

Nå søker studentene i stedet fastlagte studieprogrammer som først gir en bachelorgrad. Deretter kan de søke seg til et masterstudium. Mathias Tangvall begynte på et bachelorstudium i psykologi, men skjønte raskt at det ikke var det rette for ham. Da ett år var gjennomført, hoppet han over til statsvitenskap.

–Jeg visste veldig godt at jeg ville studere, men jeg visste bare ikke hva, sier han om situasjonen han var i da han var ferdig med førstegangstjenesten.

–Det tar litt tid å finne ut hva en vil, og en vet ikke egentlig hva et fag er før man har begynt på det, sier han.

Trives ikke.

For Silje Therese Westgård var både jobbutsikter og lav trivsel helt avgjørende. Hun hoppet av et studium i sosiologi, og startet på spesialpedagogikk.

–Jeg spurte meg selv hva slags jobb jeg kan få som sosiolog, og kom til at jeg egentlig ville bli noe annet. Dessuten trivdes jeg ikke så godt som en av 250 i store forelesninger. For meg passer det mye bedre med et fag med færre studenter hvor det er lettere å bli kjent med andre, sier hun.

Bekymret.

Studiedirektør Monica Bakken sier resultatene i undersøkelsen viser at Universitetet må bli bedre både til å formidle hva et studium faktisk innebærer, og til å skape bedre miljø blant studentene. Hun er likevel glad for at undersøkelsen viser at 75 prosent av studentene fullfører et studium ved Universitetet i Oslo.

–For oss er det alvorlig at så mange slutter, og vi må derfor se på hvordan vi kan redusere det antallet. Denne undersøkelsen er viktig fordi vi for første gang får svar på hvorfor studenter slutter, og hvorfor de hopper til andre fag. Det gir oss muligheter til å legge forholdene bedre til rette, sier hun.

–Viser undersøkelsen at mange studenter ikke er modne til å binde seg til et flere års langt studium?

–Jeg er bekymret for at 19-åringer skal ta valg som binder dem så lenge. Dette var en stor debatt før kvalitetsreformen ble innført, og vil tro at den diskusjonen vil få nytt liv med disse resultatene, sier Bakken.