Åpner for eggdonasjon i Norge

Da nemnda behandlet saken sist, var den i mot eggdonasjon. Nå er hovedargumentet til flertallet i nemda at menn og kvinner skal behandles så likt som mulig i loven. I dag er sæddonasjon tillatt, men ikke eggdonasjon. Bioteknologinemnda er delt i sin innstilling, 8 av de 21 medlemmene er ikke enig i flertallets beslutning. Mindretallet mener det er problematisk å innføre et skille mellom genetisk og biologisk/sosial mor enn det allerede etablerte skillet mellom biologisk og sosial far og mener det ikke er riktig å sidestille sæddonasjon og eggdonasjon.

En undersøkelse Helsedirektoratet utførte i fjor, viser at befolkningen har lik holdning til eggdonasjon og sæddonasjon.

200 par

Arne Sunde, medlem i Bioteknologinemnda og seksjonsleder ved fertilitetssenteret ved St.Olavs Hospital, er en av dem som stemte for eggdonasjon.

- Det er ingen holdbare begrunnelser for å opprettholde et forbud når sæddonasjon er tillatt. Erfaringer fra andre land viser at det går godt med mor og barn.

Fagmiljøene anslår at ca. 200 norske par hvert år vil benytte seg av eggdonasjon. De reiser i dag til andre land for å få hjelp, men norske myndigheter har ingen oversikt over hvor mange.

Bioteknologiloven som regulerer blant annet kunstig befruktning, skal evalueres, og det er derfor nemnda nå har sendt sitt høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet.

Givers alder

Eggdonasjon innebærer at et egg høstes fra en kvinne som har vært stimulert med hormoner. Eggcellene befruktes med sæd fra en partner og settes inn i livmoren til kvinnen som ønsker barn. Par som ikke har tilgjengelig sæd, også lesbiske, har rett til å få sæddonasjon. Eggdonasjon er mer krevende fordi kvinnen blant annet må legges i lokalbedøvelse når eggene hentes ut. Metoden ble først utviklet til unge kvinner med redusert eggstokkfunksjon, men ble straks anvendt av kvinner i slutten av 30-årene og i begynnelsen av 40-årene. Det viser seg at givers alder er av større betydning for kvaliteten enn mottakers.

Rekruttering

I Storbritannia er det enklere å rekruttere eggdonorer enn sæddonorer. Dette skyldes blant annet at kvinner som fryser ned egne egg i forbindelse med kunstig befruktning, gir disse bort.

I høringssvaret til Helse- og omsorgsdepartementet forslår Bioteknologinemnda at øvre grense for norske kvinner bør være 50 år.

"Hvis far er ti år yngre enn moren, er det kanskje uproblematisk å tillate eggdonasjon til kvinner på ca. 50 år", skriver nemnda.

Den presiserer likevel at eggdonasjon ikke må bidra til at kvinner utsetter å få barn lengre enn i dag.

Kort vei til surrogatmor?

Bioteknologinemnda mener det ikke vil være større problemer for et barn fra et donert egg enn fra donert sæd. Nemnda gikk tidligere i år inn for å opprettholde forbundet mot surrogatmødre. Flertallet mener at dersom man presiserer i loven at befruktede egg bare kan settes inn i den kvinnen som skal bli barnets mor, så får man en juridisk binding mot surrogati.

tine.dommerud@aftenposten.no