- En tikkende bombe i regjeringen

Les mer:

I den nye boken Sponheim uautorisert portretterer Bergens Tidende-medarbeiderne Olav Kobbeltveit og Olav Garvik Venstres leder de siste 14 årene. Selv har Sponheim varslet sin egen biografi til landsmøtet i april, og har ikke godkjent Kobbeltveit og Garviks verk. Men han har latt seg intervjue.

–Vi reiste til Ulvik i november og hadde en samtale med Sponheim som varte i 5–6 timer. Som vanlig var det ingen begrensninger på hva vi kunne skrive. Han var svært åpenhjertig, og vi ble overrasket over en del av det han fortalte, sier forfatterne.

Selv reagerte Sponheim i går med å kalle boken «en sladrebok». På spørsmål om kommentar til Aftenposten opplyser Sponheim at han ikke har fått tilsendt boken, og skriver i en SMS at «jeg hører jeg er tillagt sitater jeg ikke kjenner igjen og som ikke er klarert med meg».

Løsmunnet

Både i Bondevik I og Bondevik II skal Sponheim ha fått rykte på seg for å være altfor løsmunnet.

–Sponheim var en tikkende bombe i regjering. Det er ganske spesielt at en av de sentrale personene i regjeringen ble oppfattet som en man ikke kunne stole på, sier forfatter Olav Garvik.

«I den siste Bondevik-regjeringen ble det attpåtil så problematisk og sjenerende at politikere på høyeste nivå prøvde å finne mottrekk for å hindre lekkasjer om sensitive saker. De drøftet for eksempel om det lot seg gjøre å avgrense sirkulasjonen av R-notat (regjeringsnotatene som er siste steg før en sak går gjennom i statsråd, red.anm.)».

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik kommenterer påstandene i boken:

–Det er velkjent at Sponheim var en frittalende politiker, men jeg opplevde ham som lojal. Det har aldri vært aktuelt å avskjære noen statsråder fra R-notater.

«Sponheims hoff»

–Lars Sponheim har hatt en egen evne til å skape et mediehoff rundt seg, og pressen har til tider sviktet sin kritiske rolle, sier Garvik.

Han løfter frem lederstriden med Odd Einar Dørum i 1996 og den harde medfarten Olaf Thommessen fikk i 1997.

–Hvor var pressen som stilte kritiske spørsmål til Sponheim, da? spør Garvik, som legger til at han selv også var en del av pressen på den tiden.

I boken kommer det frem at Sponheim har vært hard og til tider brutal mot mange mennesker rundt seg. Ferske Venstre-politikere som kom inn på utjevningsmandat har fått sine pass påskrevet – med karakteristikker som «dum som et brød» eller «han er bare lat».

Mistet motivasjonen

Etter valget i 2005 gikk Venstre-lederen fra nesten to perioder i regjering tilbake til livet som vanlig stortingsrepresentant.

–Han hadde vært gjennom periodene som statsråd, han hadde fått Venstre opp å stå som parti, det eneste han manglet nå var å være statsminister, sier Garvik.

Sponheim pleide å kjøre de fem timene i bil fra Ulvik til Oslo, og Garvik forteller at partilederen etter hvert begynte å komme til hovedstaden tirsdag og dra torsdag.

–Han mistet tydelig motivasjonen og hadde liten eller ingen kontakt med sin egen partigruppe. Sommeren 2009 var han så lite motivert at det slo ut på partiet hans, sier Kobbeltveit.

Veien videre

Flere har sett på Sponheim som en opplagt kandidat til jobben som fylkesmann i Hordaland, det har også Olav Garvik – inntil nylig.

–Jeg trodde det var ganske sikkert at han vil få jobben, men nå er jeg mer usikker. Det er flere gode motkandidater.

–Hva hvis Sponheim ikke får jobben?

–Da har han jo sauene sine, men jeg tror han vil bli veldig frustrert.