- Et svik mot verdens fattigste

Les også

---

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim slo seg kraftig på brystet da regjeringen la frem årets statsbudsjett tirsdag. - Det er viktig at Norge opprettholder det rekordhøye nivået på bistanden. Flere land kutter bistandsbudsjettet, selv om vi ser at finanskrisen for alvor har begynt å ramme fattige land, sier han i en pressemelding. «Bevilgningene til både bilateral og multilateral bistand reduseres for første gang i dette århundret» Kjell Ingolf Ropstad (KrF) Regjeringen foreslo tirsdag å gi 27,4 milliarder til bistand, en økning på 1,2 milliarder fra året før. Dette utgjør 1,09 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI). Men tallene lyver, mener KrF-politikeren Kjell Ingolf Ropstad. - De fattigste får mindre, og flyktningtiltak i Norge og klimatiltak tar økningen, skrev Ropstad på Twitter fra stortingssalen.

-Svik mot verdens fattigste

Til Aftenposten.no forklarer han hva han mener: - På bistandsbudsjettet ligger det nå 2,9 milliarder til flyktningtiltak i Norge samt 2,1 milliarder til å klima- og skogsatsing. Disse postene hører ikke hjemme i bistandsbudsjettet. - Økningen på disse to punktene er på til sammen 1,5 milliarder kroner. Det reelle kuttet i bistanden til verdens fattigste er dermed på 300 millioner kroner, sier Ropstad. Han er nedslått etter å ha gjort regnestykket. - Bevilgningene til både bilateral og multilateral bistand reduseres for første gang i dette århundret i kroner og øre, med 2,2 prosent nominelt og 4 prosent reelt! Dette er et svik mot verdens fattigste. - Vi burde tatt et større lederskap, spesielt nå som vi er kåret til verdens beste land å bo i. I tillegg gir jo dette en signaleffekt. Hvis Norge kan beregne bistand som Regjeringen gjør det nå, kan også andre land gjøre det. Da vil bistanden på verdensbasis gå kraftig ned, sier han.

Under én prosent

KrF-politikeren er ikke alene om å reagere. Generalsekretær Jørn Lemvik i Bistandsnemnda sier til Bistandsaktuelt at tiltakene for flyktninger er en måte for Regjeringen å komme seg opp til målet om å gi én prosent av BNI til bistand. «Jeg synes de skryter litt vel mye» Aksel Nærstad, Utviklingsfondet - Det hadde vært redeligere å legge disse pengene inn i andre deler av budsjettet, sier Lemvik til Bistandsaktuelt, som skriver at bistandsbudsjettet uten flyktningtiltakene ville utgjort 0.98 prosent av BNI. Hver tiende bistandskrone går nå til flyktningtiltak i Norge, skriver Bistandsaktuelt. Den bilaterale bistanden til fattige land blir også kraftig redusert i årets budsjett, uten at det gjøres helt klart hvordan dette skal kompenseres på andre budsjettposter.

Mindre i direkte bistand

Den direkte bistanden til Asia kuttes med 45,5 millioner kroner. Bistanden til Afrika går ned med 35,5 millioner kroner, mens Latin-Amerika får en reduksjon på rundt 20 millioner. - Det er vanskelig å se om disse pengene nå skal gå via ambassadene eller internasjonale organisasjoner i stedet, sier leder i Utviklingsfondet, Aksel Nærstad, til Aftenposten.no. Han har blandede følelser til det nye bistandsbudsjettet. - Jeg synes de skryter litt vel mye med den økningen på 1,2 milliarder, når så mye av det går til flyktningtiltak i Norge. Men ellers er det mye positivt – det er for eksempel fint at de prioriterer matsikkerhet for de fattigste. Men jeg må si at det er museskritt de tar, spesielt når vi vet at det er én milliard mennesker som sulter, sier han. Han legger til at han hadde ønsket at Regjeringen satset sterkere på å gi bistand til landbruk i fattige land. Andelen i dag ligger på fire prosent, mens Nærstad helst skulle sett at den lå på 15 prosent. - Flertallet av de fattige i utviklingsland er knyttet til landbruket. Hvis du ikke hjelper de fattige til å organisere seg selv, er det ikke mulig å utrydde sult og fattigdom, sier han.