- Må delta sosialt

- For den som vil delta i det politiske spillet, er det viktig å være til stede også på det sosiale utenfor møterommene. Det må man bare erkjenne, sier stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt. I dagens kronikk i Aftenposten skriver Huitfeldt om det politiske kjønnsspillet. Der hevder hun at høy kvinneandel i politikken langt fra er det samme som kvinnemakt, og at mye av maktspillet i et politisk parti foregår i sosiale sammenhenger. Hun understreker samtidig at det ikke er slik i Arbeiderpartiet i dag. - Men det finnes mønstre i politikken som det er viktig å gjennomskue, sier den erfarne politikeren og trebarnsmoren Huitfeldt. - Vi ser blant annet at veldig få kvinner klarer å etablere seg som politikere etter at de har fått barn. Når nye kvinnelige politikere spør meg om hva som er viktigst: å skynde seg hjem eller vente litt, svarer jeg "det er viktig å være til stede".

Makt i møterommet.

Hun fremhever tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland og LO-leder Gerd-Liv Valla som to som har klart å flytte makten til møterommet, fordi de ikke har deltatt sosialt til langt på natt. - Når sjefen går hjem tidlig, blir det politiske maktspillet nattetid mindre interessant, skriver Huitfeldt. LO-leder Gerd-Liv Valla smiler hele veien fra Washington i telefonen. - Det er riktig at jeg ikke deltar så veldig mye ut over natten, det gjorde ikke Gro heller, sier Valla. Hun kjenner igjen situasjonen som beskrives fra noen år tilbake, men mener verden ser annerledes ut i dag. Selv har hun vært veldig bevisst på at arbeidsdagen er over når den er over, og har redusert antall møter på kveldstid og i helger. I dag mener hun at arbeidsdelingen i hjemmet er noe av det viktigste for likestilling, både i arbeidslivet og politikken.

Gå i baren.

- Kvinner må være bevisste på at disse mekanismene eksisterer, mener NHO-direktør Sigrun Vågeng. - Hvis det er i baren avgjørelsene tas, så får de gå i baren, da! Hun mener det er kvinners ansvar å søke å delta i de uformelle maktnettverkene, men også menns ansvar å inkludere dem. Dette bør være i alles interesse. Vågeng understreker at vi på tross av nettverkenes eksistens ikke må gå rundt og tro at alle viktige avgjørelser tas over en drink. Til dét er beslutningsprosessene altfor kompliserte. Med krav om kvinnelig styredeltagelse oppnår man bredere kompetanse både i og utenfor styrerommet, noe alle er tjent med på sikt, mener hun.Vågeng tror dermed kvinner i større grad vil få innpass etter hvert som kjønnsbalansen rundt styrebordene jevnes ut. Med jentenes inntog på utdanningsarenaen, tror Vågeng at kvinner nå på en naturlig måte vil bli tatt opp i gjengen, hvis de selv ønsker.

Kjenner seg ikke igjen.

- Nei, dette bildet kjenner jeg meg ikke igjen i, sier Kristin Clemet. Hun har vært statsråd flere ganger, leder i NHO og er nå leder i tenketanken Civita. Hun peker på at det i rikspolitikken har vært mange kvinner, og at de ofte har hatt fremtredende posisjoner. For eksempel har samtlige partier hatt kvinnelige partiledere. Clemet mener kvinner ofte har mer makt enn de fremstiller det som, og at dette er en trend i tiden. - For eksempel er det ingen som ustraffet kan ironisere over kvinner og deres væremåte, mens menn opplever slikt ofte. I næringslivet er maktsituasjonen noe annerledes, ifølge Clemet av den enkle grunn at det fortsatt er flest menn på toppen. - At menn fatter beslutningene er ikke oppsiktsvekkende, da det er flest menn, mener hun, og synes det er å fremstille kvinner som stakkarslige å antyde at det er i de lukkede, uformelle foraene de virkelige avgjørelsene tas.