• Forskerne Leiv Lunde (t.v.) og Henrik Thune, som begge har lang fartstid som diplomater, advarer en ny borgerlig regjering mot å "forby" norske diplomater å kommunisere med organisasjoner på EUs terrorliste.

    FOTO: Dan Petter Neegaard

- Norsk fredsmegling blir alvorlig skadet hvis EUs terrorliste følges

Høyre, Frp og KrF varsler en ny linje i utenrikspolitikken. De vurderer å følge EUs terrorliste i en eventuell borgerlig regjering etter valget.

- Det vil i så fall bety kroken på døren for Norges rolle i mange fredsprosesser, sier seniorforsker ved NUPI, Henrik Thune.

Den rødgrønne regjeringen følger FNs terrorliste i sin utenrikspolitikk. Mens EUs liste stempler 25 organisasjoner og 12 navngitte personer som terrorister, inneholder FNs liste kun al-Qaida og noen få andre ekstremislamistiske grupper.

Organisasjoner som står på en terrorliste vil bli utsatt for omfattende sanksjoner. Det vil som regel også være forbudt å ha dialog med, eller ha noen annen form for kontakt med disse gruppene.

- Det vil redusere Norges handlingsrom kraftig, og det uten at Norge får noe som helst igjen for det, sier direktør ved Polhøgda, Leiv Lunde.

Sammen med Thune kom Lunde i går ut med boken Hva Norge kan være i verden, der det bl.a. avsløres at Norge det siste tiåret har fredsmeglet i de fleste av de største konfliktene i verden.

Utgjøre forskjell

Ifølge forfatterne er Norges fredsentreprenør-rolle ett av fire områder der Norge kan utgjøre en forskjell i verden, der Norge har kompetanse, ressurser og kraft til å agere.

- Hvis Norge ikke selv skal stå fritt til å avgjøre hvem man vil ha dialog med, vil det få negative konsekvenser for konfliktene. Norges lederrolle i Giverlandsgruppen for Palestina må for eksempel trolig oppgis. Dernest vil det være negativt for Norge og den utenrikspolitiske kapital Norge har bygget seg opp og som er svært interessant i flere hovedsteder, for eksempel i Washington, sier Lunde.

Mens diplomater i vestlige land og USA rett og slett ikke har lov til å snakke med representanter for organisasjoner som Hamas, PKK og de tamilske tigrene, står Norge fritt til det.

Les også

Norge har drevet hemmelig freds- megling i over 20 konfliktområder

Mange har hevdet at Norges krigsdeltagelse de siste årene har svekket Norges fredsrolle. Det er helt galt.

- Det er en arbeidsdeling som er åpen og anerkjent. USA har behov for at Norge kan spille en slik rolle, fordi amerikansk diplomati er overstyrt av innenrikspolitikk og en kongress som forbyr amerikanere å ha kontakt med visse grupper, sier Thune.

Han mener det er få land, om noen, som kan erstatte Norges «unike rolle» som tilrettelegger for fredsprosesser.

Norge har:

  • Store ressurser, kapital.
  • Ingen realinteresse i konfliktene.
  • «Fri», ikke med i EU.
  • Profesjonelt diplomatkorps, full diskresjon.

Thune tror likevel det er lite sannsynlig at norsk utenrikspolitikk vil bli dramatisk endret ved et regjeringsskifte.

- Enhver ny utenriksminister får en bratt læringskurve, slik for eksempel Høyres Jan Petersen hadde. Han endte opp med å etablere UDs Seksjon for fred og forsoning i 2003.

- Viktig å utvide listen

Åse Michaelsen (Frp) mener det er viktig å utvide terrorlisten.

- Det er ingen grunn til at vi ikke skal være samkjørte med Europa. Dessuten kan det å stå på en slik liste gi et incitament til å komme seg ut av listen.

Anders B. Werp (H) sa nylig til Klassekampen at han «på stående ikke ser noen grunner til at vi ikke skal operere med samme liste som EU gjør».

Han sa til Aftenposten i går at Høyre vurderer om EUs liste skal følges, men at partiet ikke har konkludert. Han oppfordrer Regjeringen til tett kontakt med både EU og FN i kampen mot terror.

Les også

Siste fra Politikk

Siste saker om politiske partier

Terrorliste

  • De borgerlige partiene vurderer om Norge skal følge EUs terrorliste.
  • Den rødgrønne regjeringen har forhandlet med flere av organisasjonene på EUs liste.
  • På listen står bl.a. Hamas, PKK, FARC osv.
  • EU tar snart stilling til om Hizbollah skal inn på listen