– Denne saken krever ikke anmeldelse. I prinsippet er det mulig å gå inn i den hvis man ønsker det, sier Økokrim-sjef Einar Høgetveit til Dagsavisen.
Grete Knudsen fikk andre svar enn Bondevik
Han legger ikke skjul på at landets sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet har fulgt nøye med på avdekkingen av saken:
– Vi leser avisene og følger med på dette, men vi pleier ikke å si hva vi akter å foreta oss. Det er ofte litt ugreit å uttale noe om et saksforhold som det godt kan bli politisak ut av, sier han.
Kan gi to år
Skulle sakene ende i rettssystemet, vil urettmessige pensjonsutbetalinger kunne gi opp til to års fengsel, selv om mottakeren har vært i god tro, forklarer jusseksperter til Dagsavisen.
Normalt vil slike forhold vurderes opp mot bedrageribestemmelsene i straffeloven, med varierende strafferammer fra inntil to års fengsel for grovt uaktsomt bedrageri, til inntil seks års fengsel for grovt bedrageri.
Jagland vurderer ekstern gransking
– Beløp over 100.000 kroner kan utløse påstand om bedrageri, sier strafferettsekspert ved Universitetet i Bergen, stipendiat Ørnulf Øyen.
En eventuell bedrageridom krever imidlertid forsett.
– Hvis man har mottatt penger og trodde man hadde rett til det, brukes paragrafen om grov uaktsomhet. Det er ganske vanlig at man i trygderettssaker diskuterer hva den tiltalte trodde om regelverket, slår Øyen fast.
Fellbar?
Loven om stortingspolitikernes pensjonsordninger inneholder ikke noe om sanksjoner, i motsetning til Folketrygdloven der det blant annet heter at man også kan få «straff for å gi uriktige opplysninger og for ikke å gi nødvendige opplysninger».
Trygderettekspert Ola Viken, advokat som har undervist i trygderett ved Universitetet i Oslo i 20 år, mener at tilfellene som er omtalt, kan falle inn under straffelovens bestemmelser.
En annen trygdeekspert, som ikke ønsker å bli sitert ved navn, sier imidlertid til Dagsavisen at stortingsrepresentantene umulig kan ha ansvar for at pensjonsstyret har tolket reglene for utbetalinger rausere enn Riksrevisjonen gjør.
Om eks-politikerne har gitt alle relevante opplysninger til pensjonsstyret og Statens Pensjonskasse, må dette være greit, mener han.
Da blir det neppe heller snakk om krav om tilbakebetaling.
Økokrim-sjef Einar Høgetveit har fulgt godt med i pensjonssaken på Stortinget.
