Thorbjørn Jagland mener det vil være et paradoks hvis et forslag om ytringsfrihet skal tvinges gjennom i Stortinget, og slik hindre stortingsrepresentantenes ytringsfrihet.

– Det vil i seg selv være et paradoks hvis et så prinsipielt spørsmål som ytringsfrihet blir underlagt partipisk. Særlig når det fremkommer at spørsmålet kan ha vært gjenstand for hestehandel og forsøk på å kuppe hverandre, skriver Jagland i et debattinnlegg i Aftenposten.

Han mener debatten som har rast etter Aftenpostens avsløringer om at Sp presset gjennom sitt syn, viser at det er nødvendig at Stortinget får mulighet til å gå dypt inn i saken uten partibindinger.

Autoritære regimer.

Jagland viser til FNs menneskerettighetserklæring og Europarådets menneskerettighetskonvensjoner. Han peker på at autoritære regimer jobber aktivt iblant annet FN for å få til et forbud mot krenkelser av religioner som følge av Muhammed-striden.

–Stortinget må sette saken inn i en slik sammenheng. Vi kan ikke risikere at partipisk gis oss en lovgivning på dette området som egentlig ikke har flertall.

Ikke første gang.

Dette er ikke første gang Jagland skyter fra hoften fra sin presidentstol i Stortinget mot Stoltenberg. Hver gang blir den tidligere Ap-lederen og statsministeren mistenkt for hevnmotiv etter at han i 2002 ble vraket som både partileder og statsministerkandidat til fordel for Stoltenberg.

Det avviser Jagland som smålig kritikk. Han mener han som stortingspresident har en plikt til både å starte og delta i debatter.

I fjor høst slaktet han Aps forsøk på å knekke Frp-koden. I juni i fjor kritiserte han Stoltenberg og Regjeringen for å komme med politiske utspill uten å følge opp med handling. Han kritiserte også statsministeren for at Regjeringen ikke deltok tilstrekkelig i stortingsdebatter.

Kan ikke binde.

Jagland avviser at Stoltenberg har myndighet til å binde stortingsgruppen.

–Det er en lang tradisjon for at det bare er stortingsgruppen selv som kan binde gruppen.

–Vil du stemme mot Regjeringens forslag?

–Nå må vi først få en skikkelig behandling av forslaget i komiteen, og se hva innstillingen inneholder. Hvis man lager en lov som har et formelt, men ikke et reelt flertall bak seg, kan den virke mot sin hensikt. Det kan utløse nye utfall, protester og negative ytringer mot religioner fra folk som er misfornøyd med loven.

–Er dette et utspill i valgkampen for å bli Europarådets nye generalsekretær?

–Nei. Dette har å gjøre med at jeg som representant for den lovgivende forsamlingen må sørge for en forsvarlig lovbehandling.

–Mener du det er inngått en hestehandel og at ytringsfriheten er ofret?

–Det vet jeg ikke. Men det blir snakket om det. Og det er nok for meg.

–Hva synes du om at Stoltenberg sier at debatten er over og konklusjonen trukket?

–Det må være for Regjeringens del. Stortinget som lovgiver må gjennomføre en forsvarlig lovbehandling, sier Jagland.

Overrasket.

Sps parlamentariske leder, Rune J. Skjælaaen er overrasket over at Jagland fremstiller saken som et kuppforsøk.

–Jeg deler ikke en slik forståelse. Dette er en sak der de tre regjeringspartiene har samsnakket seg frem til en enighet om hva som skulle skje når blasfemiparagrafen skulle oppheves, sier han.

Skjælaaen synes ikke saken skal behandles annerledes i Stortinget enn andre saker, og minner om at Ap ikke har tradisjon for å fristille sine representanter i slike spørsmål.

Justisminister Knut Storberget sier at Stortinget tidligst i 2011 vil få den nye, kontroversielle «hat-paragrafen» til behandling.

–Det Stortinget skal ta stilling til i vår, er en straffelov hvor blasfemiparagrafen er tatt ut, og hvor Regjeringen sier at den vil komme tilbake til hatbestemmelsen. Forslaget vil bli lagt frem når Straffeloven trer i kraft i 2011. Vi vil være lydhøre overfor alle innspill slik at den ikke truer ytringsfriheten, sier han, og legger til:

–Det er utenkelig å lage bestemmelser hvor Muhammed-tegningene blir forbudt. Det samme gjelder debatter, humor og kritiske ytringer overfor religion, sier han.

–Hva er det du da vil ramme med den nye hat-paragrafen?

–Det er særlig hatefulle ytringer, uten saklig meningsinnhold, sier Storberget.