- Det har en pris å gå imot vår fremste allierte, USA. Men det var en pris jeg var villig til å betale, sa Kjell Magne Bondevik.
"For meg personlig fremsto en krig i Irak mer og mer meningsløs," skriver Bondevik om de dramatiske førkrigsdagene i 2003. Til KrFs stortingsgruppe sa han at han kom til å gå av som statsminister dersom han ikke fikk gjennomslag i Regjeringen for sin holdning. Men han lot være å fortelle det samme på regjeringsmøter.- Det ville blitt oppfattet som om jeg forsøkte å true frem et bestemt standpunkt, forklarte Bondevik i går. Gradvis følte han seg tryggere på at motstanden mot krigen ville bli Regjeringens linje.
Kirken imot.
Samarbeidsregjeringen følte seg presset fra to kanter. Folkemeningen, også de kirkelige kretser, gikk klart imot krigen. Samtidig arbeidet amerikanerne energisk for å sikre seg støtte, også fra Norge. Ambassadør John Doyle Ong oppsøkte Petersen og ga uttrykk for misnøye med norsk politikk. Senere sa han i et foredrag at forholdet mellom Norge og USA kunne bli varig skadet som følge av Irak-saken.- Det å ta et annet standpunkt enn den eneste gjenværende supermakten, gjør du ikke uten at du kjenner trykket. Å få et trøblete forhold til USA, ville ikke ha vært noe hyggelig, sa Bondevik, som var i tvil om ambassadørens utfall var forankret i den politiske toppledelsen i USA.Om kvelden 13. mars ringte president George W. Bush til Bondevik med de forløsende ord "among friends there can be disagreement" - mellom venner er det plass for uenighet. Mange i Regjeringen virket lettet da Bondevik fortalte hva Bush hadde sagt. Men utenriksminister Petersen og forsvarsminister Kristin Krohn Devold "virket litt mer reserverte", skriver Bondevik. Han siterer også Petersen på at det var "en skandale at FN ikke klarte å samle seg om en linje".- Besto skandalen etter Petersens mening i at FN ikke støttet krigen?- Jeg skal ikke være skrifttolker, selv om jeg er utdannet teolog, sa Bondevik i går. Han avviste at det oppsto noen hard konflikt om Irak i Regjeringen, selv om "usikkerheten i den innledende fasen var større enn den etterhvert ble".- Det viktige var at Høyre i regjering ikke støttet krig uten et nytt vedtak i FNs sikkerhetsråd, sier Bondevik. Skjønner ikke.
Tidligere utenriksminister og Høyre-leder Jan Petersen er overrasket over Bondeviks fremstilling. - Jeg skjønner ikke hvorfor Bondevik refererer dette. Hvis man skulle tolke det, skulle man tro at jeg var skuffet over at Bush aksepterte Norges holdning. Det er litt spesielt, for å si det forsiktig. Vi la jo vekt på at vi skulle beholde handlefriheten og samtidig komme godt ut av det med amerikanerne, sier Petersen til NTB.
Reiten sa nei.
Bondevik ønsker å bli husket som tre ting etter 35 år i rikspolitikken.- Jeg har ønsket å være verdibevisst, å være sentrumspolitiker, og jeg ønsket å være samarbeidspolitiker. - Var det i dine to regjeringer noen du ønsket som statsråd, men som sa nei?- Ja. Eivind Reiten, sier Bondevik. Etter hva Aftenposten forstår, fikk Hydro-sjefen med Sp.-bakgrunn tilbud om å bli finansminister i sentrumsregjeringen i 1997.En annen som ga Bondevik sitt nei, var universitetsrektor og nå nobelkomiteleder Ole D. Mjøs.
