Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Daværende kunnskaps-minister Øystein Djupedal la i januar 2007 frem sin plan for styrking av fremmedspråk i grunnskolen, og møtte i den forbindelse elever ved Kastellet skole.

    FOTO: ARKIVMAGNUS KNUTSEN BJØRKE

- Uklokt SV-vedtak

SVs tidligere skolestatsråd Øyvind Djupedal mener partiets omstridte privatskolevedtak kan være i strid med menneskerettighetene.

Nå rykker Djupedal, den politiske «faren» til dagens privatskolelov, ut i et forsøk på å rydde opp i bråket etter vedtaket om å forby skoler med alternativt livssyn eller pedagogikk.

–Vedtaket er uklart og uklokt. Det er uklart hva man mener, og det er uklokt fordi den nye privatskoleloven stoppet den ukontrollerte fremveksten av kommersielle skoler under tidligere statsråd Kristin Clemet. Nå er det SV – av alle paradokser – som har åpnet for debatt om privatskolelovens innhold på nytt, og det er uheldig. Jeg synes det ville være klokt av landsstyret å diskutere hva man mener med vedtaket, slik at det for det første er i tråd med Menneskerettighetserklæringen. Og at det for det andre ivaretar det viktigste formålet om at kommersielle skoler ikke kan etableres, sier han.

Ny debatt.

Djupedal var kunnskapsminister fra 2005-2007, og jobbet grundig med de kontroversielle spørsmålene. Han er ikke i tvil om at helgens vedtak kan ødelegge en av SVs største seire.

–Vi sørget for en ny lov som hindret fremveksten av privatskoler. Og Regjeringen inngikk forlik med KrF i 2007. Det er viktig og sikrer at loven overlever et valg. Derfor er det veldig uheldig at vi nå åpner for en debatt om privatskoleloven, sier Djupedal, og fortsetter:

–Det er ytterst problematisk for SV å ha et vedtak som for de fleste oppfattes å være i strid med menneskerettighetene. Vi gikk nøye gjennom dette i departementet i arbeidet med den nye loven. Ekspertene sa det samme. Alle har krav på å kunne opprette en religiøs skole. Men de har ikke krav på statsstøtte, sier han.

Spekkhuggere.

Djupedal går nå ut etter utallige oppfordringer, og understreker at det bare er et velment råd.

–Jeg har ikke noe imot at den offentlige skolen lar seg påvirke av alternative pedagogiske opplegg som Montessori eller Steinerskolen. Jeg klarer ikke å se at det skal være problematisk. Det er spekkhuggerne på det offentlige systemet vi ønsker til livs. Vi begrenset antallet, og hindret at det ble lov å etablere nye kommersielle skoler, sier han stolt.

Han deler landsmøtets motstand mot «ytterliggående religiøse skoler», men mener myndighetene må bruke andre lover i kampen.

–Det er ikke tillatt å forby dem. Og det ville vært meget beklagelig hvis SV ble sett på som en motstander av for eksempel den katolske skolen som er en ordentlig, grundig og skikkelig skole som ikke utgjør noen trussel.

–Var vedtaket en ulykke?

–Det var en tett votering. Og ingen i ledelsen støttet dette. Det er ikke sikkert at landsmøtet har forstått konsekvensene av det de har vedtatt, sier han.

I Stortingets spørretime i går bekreftet statsminister Jens Stoltenberg at SV-vedtaket ikke rokker ved skoleforliket med KrF.

–Vi står ved avtalen. Vi kommer ikke til å oppleve at man nekter skoler med alternative livssyn eller pedagogikk å etablere seg. Jeg har gått på Steinerskolen. Og er glad i den. Men mangfold handler om å akseptere det man ikke liker, sa han.


Les også

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

SVs landsmøtevedtak: «Pedagogiske og religiøse alternativ skal på sikt avvikles. Barn som har behov for alternativ pedagogikk skal få det i den offentlige skolen.» Menneskerettighetserklæringen. Artikkel 18: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse eller ritualer». Artikkel 26: «Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få».

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Under denne fartsdumpen røk vannledningen. Nå må huseierne ut med 180.000 hver.

Vannledningsbrudd kan bli et mareritt for private huseiere.

Femåring lå to minutter under vann, sendt til sykehus

En gutt (5) ble reddet opp fra vannet i Hvervenbukta i Oslo.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger