Les også:
Et oljeutslipp utenfor Lofoten og Vesterålen vil ramme de sårbare områdene langt raskere og hardere enn det som går frem av rapporten politikerne bruker som grunnlag når de skal bestemme seg om de vil stemme for eller mot oljeutvinning i disse områdene, viser undersøkelser Meteorologisk Institutt har gjort på oppdrag fra Bellona.
Oljedirektoratet, via informasjonsrådgiver Eldbjørg Vaage Melberg, svarer slik på kritikken:
- Bellona kritiserer valg av utslippspunkt for simuleringene i faggrunnlaget for forvaltningsplanen, og mener det er valgt bevisst for å få konsekvensene av et eventuelt utslipp til å se «penere» ut. Hva er deres kommentar til det?
- Simuleringspunktene til Veritasrapporten ble valgt i november 2009. Oljedirektoratets kartleggingsarbeid ble avsluttet i april 2010. Utslippspunktene som ble foreslått av Oljedirektoratet til Veritasrapporten ble valgt på bakgrunn av den kunnskapen vi hadde på det tidspunktet.
- Hauge mener også at Oljedirektoratet visste at mye av oljeforekomstene sannsynligvis var lokalisert langt nærmere land enn punktet som ble valgt i modelleringen i forvaltningsplanen, fordi det allerede var skutt 3D-seismikk i disse landnære områdene før modelleringen ble gjort. Stemmer det?
- Oljedirektoratets samlet inn 3D-seismikk i det aktuelle området sommeren 2009. Bearbeiding og tolking av seismikk er en prosess som tar relativt lang tid. Etter at seismikken er samlet inn, må den prosesseres før den kan tolkes. Det er prosesseringsarbeidet som er tidkrevende. Faktisk ble det arbeidet uvanlig rask med prosessering og tolkning av data i denne innsamlingen. Den kunnskapen om prospekter i Nordland VII som ble lagt frem i april i år hadde vi ikke i november 2009.
- Hva er bakgrunnen for deres valg av utslippspunkt?
- Utslippspunktene ble valgt på bakgrunn av beste skjønn og den kunnskapen Oljedirektoratet hadde i november 2009. De utslippspunktene som ble valgt ligger også kystnært, og resultatet av simuleringene i Veritas-rapporten viser at en potensiell utblåsning i området vil være utfordrende også med de punktene som er simulert i rapporten.
- Både Klima- og forurensningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning sier i sine høringsuttalelser til det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen at modelleringene er mangelfulle, og at det bør gjøres flere modelleringer, blant annet fra punkter nærmere land. Har dere planer om å gjøre dette i nærmeste fremtid?
- Det er styringsgruppen for Forvaltningsplanen som avgjør spørsmålet om ytterligere simuleringer. Oljedirektoratet mener at eksisterende simuleringen ivaretar utfallsrommet av konsekvenser ved en potensiell utblåsning fra en oljebrønn i Lofoten-Vesterålen.
- Forholdene utenfor Lofoten og Vesterålen kan ikke sammenlignes direkte med forholdene i Macondo-prospektet i Mexicogulfen, der utblåsningen foregikk. Derfor er det heller ikke mulig å overføre konsekvensene til Lofoten og Vesterålen. De kystnære prospektene utenfor Vesterålen ligger på relativt grunne havdyp (100 - 200 meter), sammenlignet med Macondo-prospektet i Mexicogulfen, som ligger på ca 1500 meters havdyp. Reservoarene ligger også dypere i Macondi-prospektet. Dessuten er trykket høyere i Macondo-prospektet (Mexicogulfen) enn det som forventes i prospektene utenfor Lofoten og Vesterålen.
- Har politikerne tilstrekkelig grunnlag for å ta en beslutning for eller mot konsekvensutredning på bakgrunn av konsekvensene av et eventuelt utslipp som går frem i modelleringene i rapporten?
- Det er en beslutning politikerne selv må ta. Oljedirektoratets ansvarsområde er å kartlegge ressurser, reservoardyp og ellers samle så mye geofaglig informasjon som mulig. Basert på det vi vet og det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen mener OD at grunnlaget er tilstrekkelig.
Fikk avslag på innsyn
Bellona har bedt om innsyn i dokumenter som omhandler størrelse og dybde på prospektene i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Dette har sammenheng med at den faglige rapporten peker på at risikoen for et utslipp her er veldig liten.
12. mai avslo imidlertid Oljedirektoratet innsynskravet. Uten informasjon om seismikken og geologien i området mener Bellona at de ikke kan foreta en uavhengig vurdering av risikoen for et utslipp.
